Kommunedirektør Arne Johansen vet at han har en uriaspost. Altså en utsatt eller farlig stilling, gjerne i forbindelse med konflikter. En kommunedirektør må unngå konflikt med kommunestyret. Det vet Johansen. Derfor gjentar han samme budskap på hvert kommunestyremøte. I håp om at det skal bli forstått. «Vi er i en vanskelig situasjon, vi blir flere eldre, vi trenger en buffer dersom noe går galt, vi har et stort merforbruk som må dekkes inn.»
Utsatte vedtak
Håpet er at politikerne skal unngå å øke utgiftene utover det som Johansen foreslår. Dersom det skjer frykter Johansen at det er han som får utfordringen dersom politikerne ikke lytter. I verste fall kan kommunedirektøren bli syndebukken. Kommunestyret utsatte flere ganger saken om fremtidig tjenestetilbud for beboere ved Engavågen bofellesskap. Vedtaket fra formannskapet hadde denne ordlyden; «Kommunestyret vedtar igangsettelse av prosess som har til hensikt å flytte bo og tjenestetilbudet fra Engavågen bofellesskap til Vallsjøen alders- og sykehjem. Flytting av bo- og tjenestetilbudet skjer i løpet vinteren 2024».
Ingen inndekning
Kommunestyret gikk imot kommunedirektøren og formannskapet, og vedtok å fortsette tilbudet ved Engavågen bofelleskap. Det er en ærlig sak. Men flyttingen hadde en antatt besparelse på 3,5 millioner kroner i henhold til kommunedirektørens innstilling. Når kommunestyret går imot å flytte tjenestetilbudet fra Engavågen burde de også finne inndekning for 3,5 millioner kroner. Det skjer ikke. Kommunestyret ber Johansen om å løse dette. Altså finne 3,5 millioner kroner. Så kommer saken om budsjett 2024 og økonomiplan 2024 – 2027. Kommunedirektøren ser hvilken veg det bærer, og går på talestolen. Han ber igjen om forståelse for at kommunen har vanskelig økonomi. Med saken om Engavågen bofellesskap friskt i minne gir han uttrykk for at han og administrasjonen får utfordringer med å finne finansiering der kommunestyret sier nei til kutt.
Eiendomsskatt
Dermed prøver politikerne å være mer kreative. De finner inndekning på 1 million fra fremtidig utbytte fra Meløy Energi. Dersom kraftselskapet er enig. Videre vil eiendomsskatt på bolig og fritidshus vil gi kommunen en årlig inntekt på 4 millioner hvert år. Altså 16 millioner fram til 2028. Kommunestyret vedtar at eiendomsskatten på bolig og fritidshus skal bort i løpet av neste år dersom kommunen får kontroll på økonomien. Kommunestyret plusset på utgiftene med rundt 5 millioner i forhold til innstillingene i møtet 7. desember. Meløy kommunestyret har ingen kultur i å kutte i utgiftene. Derfor er det grunn til å tro at eiendomsskatt på bolig og fritidshus vil vare helt frem til 2028.