Fra 2025 blir det mer penger til kommunene, og det regjeringen selv påstår er en mer rettferdig fordeling av inntektene.

Nordlandskommunene er blant vinnerne når Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger kortene i kommuneøkonomien på nytt.

Meløy kommune får 10 millioner kroner mer å rutte med i neste års budsjett. Det er ordfører Sigurd Stormo (Ap) fornøyd med.

– Det er selvfølgelig noe vi blir å merke i kommunen. Ti millioner kroner er viktig for oss i den omstillinga vi står i. Vi har behov for å få økt inntektsgrunnlaget, så jeg er utrolig glad for at regjeringa holder det de har lovet, sier han, og legger til;

– Oppi alt vi står i er dette en kjempegod nyhet.

Gildeskål kommune får 1,7 millioner mer, mens Rødøy får 2,1 millioner.

Rødøy-ordfører Inger Monsen (Ap/KrF) er også sikker på at de ekstra pengene kommer godt med.

– Vi kommer godt ut av dette. Som en kommune med utfordrende geografi er det ekstra vanskelig for oss å opprettholde et godt tjenestetilbud, så det er det pengene vil gå til. Det er gode nyheter som legges frem i dag, og vi er veldig glade, sier Monsen.

– Høyres pisk var usmakelig

Nordlandskommunene er samlet sett anslått å få en vekst i de frie inntektene neste år på 275 millioner kroner. Av denne veksten kommer 152 millioner fra endringene i inntektssystemet, mens resten skyldes ei rekordhøy kommuneramme.

Sist inntektssystemet ble vesentlig endret var i 2017 under Solbergregjeringen. Endringene ga i sum et kutt til kommunene i Nordland på 4,2 millioner.

Stortingsrepresentantene Siv Mossleth (Sp) og Øystein Mathisen (Ap) er også fornøyde med å ha fått på plass den nye ordningen, og legger ikke skjul på at de mener de har ryddet opp i høyreregjeringens feil.

– Jeg er veldig fornøyd med at presset for å slå sammen kommunene er helt borte nå. Høyres bruk av pisk for å få kommuner til å slå seg sammen var helt usmakelig, sier Mossleth.

Øystein Mathisen (Ap) og Siv Mossleth (Sp) er fornøyde med å ha vært med på å innføre det nye inntektssystemet for kommunene. Foto: Privat

– Det er også strålende at forslaget fra utvalget høyreregjeringa satte ned, om at naturressursinntektene burde utjevnes, er fjernet helt. Kommuner som tar naturressursene i bruk må få beholde en rettferdig andel av verdiene det skaper. Den omfordelingen som nå gjøres mellom skattesvake og skattesterke kommuner er også bra. Det er rettferdig at også kommuner med lave skatteinntekter får muligheter til å gi folk gode tjenester, legger hun til.

Lover bedre skoler og eldreomsorg

Øystein Mathisen mener det nye inntektssystemet vil gjøre det mulig for skolene å satse mer på bedre skoler, barnehager, en god alderdom og nye arbeidsplasser.

– Da må vi ha en trygg og sterk kommuneøkonomi. Med denne satsingen gjør vi det mulig å gi bedre velferdstjenester. Som en skole der elever trives og lærer mer og en eldreomsorg som er trygg og god, for det betyr mye i folks liv, sier Mathisen.

– Dette er det største løftet på 15 år utenom det vi selv gjorde i 2022, legger Mathisen til.

Inntektssystemet for kommunene fordeler inntekter fra de som har høye skatteinntekter, til de som har lavere. Endringene regjeringen nå foreslår, styrker denne omfordelingen ved at de skattesvake kommunene styrkes ytterligere.