Pål Einar Olsen
November 2007 flytter en 27 år gammel Vesteråling til Meløy. REC er på høyden, optimismen råder. Det er over 6600 innbyggere i Meløy på dette tidspunktet, og 27- åringen kommer til et arbeidsmiljø med andre unge voksne tilflyttere. Dette smitter over på den tiden av døgnet som ikke tilbringes på jobb, men som er vel så viktig. Man får et nettverk som bidrar til en sosial arena som døyver savnet etter familie og venner. Man begynner å se for seg at dette nye bostedet kan være aktuelt å slå seg ned på hvis den siste biten i puslespillet faller på plass.
Dette bildet er bare 16 år gammelt og den da ny tilflyttede er, som du sannsynligvis har resonnert deg frem til, undertegnede. Jeg flyttet til Meløy under en oppgangstid hos en industribedrift og jeg så hva dette betød for lokalsamfunnet. Den siste biten falt også på plass: kjerring og unger, hus og bil med takboks.
Jeg er overbevist om at vi kan gjenskape denne stemningen og optimismen igjen. Jeg vil faktisk påstå at vi er avhengige av å få til ny næringsaktivitet for at vi skal klare å holde på våre ungdommer slik at de ønsker å leve sine voksne liv i Meløy. Konkurransen er hard. Et tydelig bilde på dette er når store industriaktører kommer reisende til yrkesmessen i Glomfjord for å markedsføre seg. Vi skal ikke reise så langt verken nord eller sør i fylket før vi finner selskaper med store rekrutteringsambisjoner. Dette skal vi være glade for og applaudere. Det er bra for regionen, fylket og landsdelen. Men vi skal være bevist på hvordan dette er med på å utforme konkurransebildet vi skal manøvrere i.
Elevene som går ut av linjene på våre videregående skoler er dyktige og ettertraktede. Vi kan ikke ta for gitt at de blir værende, eller at de kommer tilbake etter å ha fått døyvet sin utforskertrang og fått erfaring fra jobb og skolegang andre steder. Hvis ikke vi får til en utvikling av arbeidsmarkedet vårt slik at dette fremstår som minst like interessant og spennende som andre steder.
Vi har en anstrengt økonomisk situasjon i kommunen vår. Det sies at vi har mye penger i form av inntekter fra kraft og havbruksfond, men vi kompenserer for dette med høye driftsutgifter. Det må vi få gjort noe med. Jeg mener at en del av disse inntektene bør brukes til å investere i fremtiden vår gjennom et næringsutviklingsselskap. Et selskap som ikke har tilhold på rådhuset og med ansatte som har samme arbeidspuls som i privat sektor. Som kan jobbe langsiktig med å bygge nettverk og markedsføre Meløy som det rette stedet og etablere ny virksomhet som passer med det Meløy kan tilby.
Meløy Høyre har definert 6 grunner til å stemme på oss ved høstens valg. Blant disse er å skape en attraktiv kommune for næringsetableringer. En av de viktigste innsatsfaktorene for å få det til er tilgang på kraft. For noen uker siden kunne vi lese at Blastr Green Steel måtte legge planene for deres etablering i Gildeskål på is som følge av at de ikke får nødvendig kraft til prosjektet sitt. Dette er ikke noe annet enn en tragedie. Den samme utfordringen vil vi også kunne oppleve i Meløy. Ikke nødvendigvis for at ikke kraften er her, men fordi Statnett har sagt stopp til alle nye prosjekter som vil koble seg på strømnettet. Dette er en stor trussel mot våre fremtidige muligheter og en sak hvor det er nødvendig å ha partiorganisasjoner som vi kan samarbeide med både på fylkesnivå og på nasjonalt nivå. For dette er en utfordring vi ikke klarer å løse innenfor vår kommunegrense. Men løse det må vi. Det er slik vi kan sikre nye etableringer i vår kommune og vår region slik at vi er med i konkurransen om vår ungdom og beholder dem i Meløy.
Pål Einar Olsen
Ordførerkandidat Meløy Høyre