-Det rant litt over, smiler en glad Marit-Synnøve Danielsen.

17. mai ble hennes dag, JA-prisen i Glomfjord gikk i år til den stillferdige, kulturinteresserte dama fra Lurøy.

Så innrømmes det litt beskjemmet, at hun kanskje ikke var helt uforberedt på æresbevisningen. Beviset på at hun er ei dame som ofte sier ja. For Marit-Synnøve har vært nominert tidligere, må vite.

- Da jeg sto foran hele bygda og fikk denne hederen, da føler man seg litt liten, på en måte. Jeg er jo kun én av veldig mange som bruker mye tid på dugnad. Men klart jeg ble rørt – og berørt.

Snill – og så litt beskjeden

Så smiles der bredt, og en klem får jeg også. Så jeg skjønner fort at damas egne vurderinger av jeg-et, stemmer ganske bra. Og så føyer jeg på «litt beskjeden» når det eneste hun vil meske seg med er at hun er omsorgsfull. Bryr seg om andre, noen ganger kanskje litt for lite om seg selv.

- Tja, jeg vil gjerne andre det beste. Og er kanskje ikke spesielt egoistisk. Det er vel det som kjennetegner meg best, tror jeg.

Sier hun som alltid vil være heimefra, selv om hun har bodd i Glomfjord siden 2002. Og heime, det er Tonnes i Lurøy. Et sted hvor hun etter sigende er altfor sjelden, men hvor kulturinteressen ble vekket grundig og hun grein seg til en plass i blandakoret før hun var gammel nok.

- Haha, når venninna mi som var eldre fikk være med, så skulle jeg også.  Da blei det slik! Det er masse musikkinteresse i familien min, pappa har alltid vært glad i sang. Og så spiller han trekkspill.

Ja takk, begge deler Heimefra, men også glomfjordpatriot. Marit digger bygda si. Og flommer rent over av godord når alle tilbud innbyggerne mellom fjellene har, ramses opp. Hennes hjerte brenner ekstra for musikk, ikke minst unger og kor. Minikoret har hun hatt ansvaret for lenge, de minste barna er hun særlig glad i. Marit har ikke egne unger, det gjør innsatsen hun legger ned for andres desto mer verdifull.

- Jeg er jo sammen med dem både på fritiden og på jobb. Barn er fine, gode å tilbringe tid med.

For egen del synger hun i damekoret MesDames og spiller tverrfløyte i Glomfjord Hornmusikk. Det innrømmes at dørstokkmila noen ganger kan være lang når det er øvelse. Men gleden og energien som fyller hele henne når økta er over, er ubetalelig og ikke til å leve uten.

- Og så gir jo prisen meg ekstra guts til å fortsette, klart det. Det er fint å vite at man settes pris på.

Både fjell og fjord tilgjengelig

Litt trykkende var det nok i starten, da Marit som kom fra en gård med beliggenhet nesten i «fjærsteinan», bosatte seg i grenda under noen av de flotteste, men også mektigste, Meløy-fjell.

- Nå synes jeg det er fint her, selv om jeg ofte føler en dragning til havet. Jeg og John-Erik (Solbakken, samboer) har hytte på Grønøy. Så hvis jeg lengter etter havutsikt drar vi dit.

En av premiene Marit mottok nasjonaldagen, var en veldig spontan helikoptertur. Som skulle gjennomføres på «momangen». Med seg i den flygende maskinen fikk hun både sin kjære og et par gode venner.

- Da fløy vi over Glomfjord, over Istinden og mot Holmvassdammen. Svartisen kunne også skimtes. Det var så nydelig, en uforglemmelig opplevelse det var artig å dele med noen jeg bryr meg om.

Også det fine, lokale bildet fra Foto Karlsen ble satt stor pris på.

- Jeg klarte nesten ikke holde tårene igjen da Hans. Ove (Hagen) gav meg premien. Det var skikkelig stas! Tilbakemeldingen og gratulasjonene jeg har fått i ettertid har også vært bare positive.

- Hva må til for at du skal slappe skikkelig av, Marit?

- Først og fremst stillhet. Det er det aller beste når jeg trenger å hvile ørene litt. Ellers er det helt greit å fylle livet med sang og musikk!

Marit Danielsen ble årets JA-pris vinner i Glomfjord. Prisen fikk hun for sitt engasjement i kulturlivet som leder for minikoret, samt deltagelse i MeSDameS og Glomfjord Hornmusikk. Hennes rolle i menighetsrådet ble også trukket frem i nominasjonstalen under nasjonaldagsfeiringen i bygda.