Harald Wolden er født i 1940 og oppvokst på gården Haugland på Ågskardet. I dag bor han sammen med sin Unni på Halsa, hvor de har bodd siden 1964.

Unni og Harald fikk to barn. En gutt, Kenneth, og en jente, Trude. Trude, som ble rammet av sykdommen systisk fibrose, er død. Kenneth bor på Halsa og har gitt paret fire barnebarn.

Ved ankomsten til boligen på Halsa, som for øvrig ble bygget i 1964 på gården til Unnis foreldre, ser en tydelig at her er de i ferd med å ønske våren velkommen. En grusdunge her og en grøft der, som skjuler drenering og vitner om aktivitet. At de begge begynner å dra på årene er ikke utpreget tydelig.

Ungdommen Harald, som til alle tider har vært en aktiv kar forteller om et spennende og innholdsrikt liv. Over en kaffekopp og et stykke tertekake går praten løst. Det er ikke vanskelig å få han i gang med å fortelle.

Først om ungdomstiden. For Harald ble det som for de fleste andre, det ble fiskebåten som ble det første møtet med arbeidslivet. Det betød at han som fjortenåring dro på not. Til å begynne med som "nothund". Det førte Harald fra sildefiske på Tjongsfjorden, til garn- og juksefiske på Finnmarka. I tillegg til det obligatoriske året til sjøs.

Arbeidsliv Etter hvert ble det andre erfaringer å høste.

-  Etter at jeg vendte hjem fra sjøen begynte jeg å jobbe i et grustak på Halsa. Til en timepris på 5 kroner og 52 øre. Så det var ikke fete lønningenr den gang, ler Harald.

- Grustaket ble etter hvert nedlagt, og heldig som jeg var fikk jeg plass ombord på en sildesnurper som gjorde det godt, og ga en god lott til oss alle.

Senere ble Harald ansatt ved sildoljefabrikken på Forøy og var der i 20 år.

- En spennende tid hvor jeg fikk være med på å utvikle nye produkter. Blant annet lagde vi produkter som Kirkens nødhjelp brukte i sitt arbeid i Afrika. Vi laget mat basert på sild. Bestillingene fra dem opphørte imidlertid, og dermed sluttet den produksjonen hos oss.

Etter 14 år som vaktmester ved Halsa skole avsluttet Harald den yrkesaktive delen av sitt liv.

Politikk Mange vil sikker kople navnet Harald Wolden til politikken i Meløy.

- Jeg var kommunepolitiker for Venstre i mange år. Først satt jeg i skolestyret og til sist i kommunestyret og formannskapet, men etter 24 år syntes jeg det var nok, og gikk ut av politikken. Som eneste representant for Venstre ble det for mye, jeg valgte å avslutte min politiske karriere. For den innsatsen fikk jeg Norsk kommuneforbunds hederstegn for lang og tro tjeneste i offentlig virksomhet.

Sorg -Dere fikk to barn, men mistet datteren deres, etter mange års sykdom. Hvordan virket det inn på dere?

Den ellers så blide og spreke pensjonisten får et sårt drag over ansiktet når spørsmålet stilles.

- Ja, det var mange vanskeligheter vi måtte takle. Vår datter Trude var født med sykdommen systisk fibrose, en lungesykdom som på den tiden var ganske ukjent. Ved toårsalderen slo den ut. Verken vi eller legene viste mye om den. Legene snakket ikke til oss. Til slutt ble jeg rett og slett forbannet og huket tak i en lege og ba han forklare hva dette var. Vi fikk da vite at utsiktene var dårlige, og at kunnskapen om sykdommen var fraværende i Bodø. Den behandlingen hun i starten fikk i Bodø, var bare katastrofalt dårlig. Da hun var to år måtte vi reise til Bodø fordi hun var så dårlig. Legene advarte oss mot å ta henne med til Oslo og Rikshospitalet. Hvis vi reiste ville hun være død etter fjorten dager. Men svigermor ringte helbrederen Bratteng, etter det kviknet hun til og vi tok turen til hovedstaden. Der møtte vi en lege med relativt stor kunnskap om sykdommen. Etter min mening er det mange ting mellom himmel og jord som vi ikke forstår,

Selv om kunnskapen om sykdommen på den til var begrenset, var den tross alt litt bedre i Oslo enn i Bodø. Til tross for mange skjær i sjøen, fikk de beholde Trude i 32 år, før hun gikk bort.

- Sorgen og savnet har som du skjønner ikke vært enkelt å takle, men det går bra nå.

Idrett - Du er stadig å se joggende langs veiene. Er idrett viktig for deg?

- Ja, det vil jeg si. Jeg har vært medlem i Halsakameratene siden 1965, og har vært en viktig brikke i deres satsing på annen idrett enn fotball. For meg har friidrett og i første rekke løping, vært viktig. Jeg har oppnådd en rekke gode resultatet fra deltakelser i stevner rundt om i landet. Blant annet har jeg en 16. plass fra en del av Oslo maraton hvor det deltok i alt 145 løpere, forteller en stolt Harald. Gode resultater lokalt gjorde at han også kan se tilbake på 15 sesonger med deltagelse i Kobberløpet. I tillegg kommer flere deltagelser i Oslo maraton, noe det står stor respekt av.

- Nå har jeg fått beskjed om at knærne er utslitt, og dermed er det bein mot bein. De har tilbudt meg stålknær. Til nå har jeg takket nei. Jeg har vondt, men det er min smerte.  Det har jeg formidlet til legene i Bodø. Infarkt og hjerteflimmer har gitt visse indikasjoner om å ta det mer med ro. Dermed har jeg måttet gitt meg med løpinga. Men at den har vært viktig for meg er det ingen tvil om.

Hobbyer Livet til tider Harald har vært travelt, men noe har det da blitt tid til. Blant annet har Harald vært dansemusiker. Han har spilt gitar i band, og har i tillegg vært en ihuga fan av Elvis. For ei tid tilbake ble han oppfordret til å holde en liten konsert med Elvis-låter. Og de låtene sitter godt i hodet. Hele femti låter kan Harald utenat.

- Jeg er litt forsiktig med å lære nye, i frykt for at noen av de jeg har lagret i hodet skulle forsvinne, avslutter den spreke pensjonisten, mens han inntar den siste kaffesupen.

Harald Wolden (78) er opprinnelig fra Ågskardet. Er bosatt på Halsa siden 1964 sammen med sin Unni. Harald jobbet sist som vaktmester før han gikk av med pensjon. Barnet har en sønn bosatt på Halsa. Datteren Trude gikk bort kun 32 år.