«Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre’.

Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,imens je rugge vogna, så bror din får en blund».

Slik starter Alf Prøysens julekveldsvise. Lever vi opp til forventningene? Rekker vi å bli ferdig med alt? Forsikringsselskapet sendte nettopp info om at vi bilister krasjer 35 % mer den siste uka før jul enn i hele desember(!). Vi stresser på, og blir en risiko for oss selv og andre. Julereklamen kommer i oktober og legger lista høyt. Og vi går fem på. Hva i alle dager er det vi egentlig trenger så desperat akkurat nå? Ikke misforstå; juleforberedelsene har med seg nydelig musikk, bakekos mm. Og det er flott å få presanger og ha det trivelig rundt seg. Men det er enda bedre om vi kan balansere aktivitetene slik at det faktisk blir hyggelig for gubbe, kjerring og unger både før, under og etter jul. I fjor fikk min kjære mor en dags dugnad med 6 ivrige par hender i presang; Det ble kjempesuksess med rundvask og ny terrasse i sommerferien. Joda, vi har kjøpt noe lurt til barna, men kanskje vi kunne gjøre det enkelt og gi flere gavekort, slik at mottaker kan få halv pris på januarsalget?

Jeg liker best ordet advent; Det betyr Herrens komme / Frelserens ankomst. Advent kan være ei tid for refleksjon og nærhet; Å stoppe opp og forvente noe nytt og bra sammen. Også på et dypt plan... Julekveldsvisa beskriver det glimrende:

«Hun er så snill den stjerna, hu blonke’, kan du sjå?– og nå skal je fortælja og du skal høre på.Den fyrste gong hu skinte så lage hu ei bruimilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku».

Julaften forteller om himmelbrua, og vi kan uansett bygge bru til andre mennesker rundt oss. Bryte litt med noen av de pådytta forventingene som trigger kaos, stress og kjøpepress. Kanskje skulle vi gjøre som Kevin i filmklassikeren «hjemme alene»… Sette oss på en kirkebenk og summe oss litt…og smile til et eldre menneske vi ikke kjenner så godt. Og når vi har «prata skit» om vær og vind ei stund kan vi jo dele litt personlig. En kjenning sørfra som sliter psykisk sa det slik; «Jeg er ikke bra, men jeg har det bra». Han er åpen med utfordringene, og fungerer rimelig godt i hverdagen. Tenk om vi kan tørre å dele liv med hverandre og ikke bare dele gaver. Bruer skaper kontakt, så fortsatt god advent.