Her om dagen hoppa han i havet sammen andre sprekinger, på tross av at septemberkvelden allerede var litt kjølig, og vannet bare holdt 12 grader.

- Jeg elsker å svømme, sier Mehari, som vokste opp i Elabered, en landsby 7 mil nord for Asmara i Eritrea.

Men der er temperaturen betydelig bedre enn på Prestekaia i Gildeskål.

Over Middelhavet

Som mange andre flyktninger fra Eritrea, både menn og kvinner, var han i militæret da han plutselig ble arrestert uten at han visste hvorfor. Han flyktet først nesten 30 mil til fots til Sudan, så gjennom Sahara til Libya i åtte dager med lite mat og vann. I Libya ble han på nytt fengslet av ISIS. Han ble syk i fengsel, men omsider ble han frikjøpt og kom seg ut av landet.

- Vi dro over Middelhavet i gummibåt, over 120 mennesker i 16 timer til Lampedusa, så til Sicilia og til Roma, forteller Mehari.

Fra Roma gikk det med tog, og verken han eller de tilfeldige reisekameratene ble stoppet, verken i Italia, Østerrike, Tyskland, Danmark eller Sverige. Målet var Norge, for der bodde broren Okubazgi, og et og et halvt år etter flukten var han på plass på Inndyr sammen med broren og hans datter Mikal.

Ingen pensjon

Nå er det norsk som gjelder, og å få seg utdanning og jobb. Mehari har 12 års skolegang fra hjemlandet, og har også livnært seg med å skrive dikt og vært teaterskuespiller. Nå skriver han korte, aforismelignende dikt på norsk.

- Kanskje skal jeg bli styrmann, eller kanskje jobbe i helsesektoren, sier Mehari.

Hjemme i Eritrea har han gamle foreldre og to søsken, mens en bror er i Canada. Mehari er gift, og kona er i Sudan.

- Det er ingen pensjon i Eritrea, så vi må hjelpe foreldrene våre med penger til mat og klær.

Broren har vært i militæret hele sitt voksne liv, og tjener knapt til eget opphold.

- Så må jeg sende penger til min kone, slik at hun kan komme til meg, avslutter Mehari, som ser lyst på framtida i Norge.