Framtia har tidligere skrevet om både nedturer og oppturer for familien på fire, som bor i Glomfjord. Afghanske Uzuri brøt ut av et arrangert ekteskap med sin voldelige fetter, for å gjenforenes med sin gamle kjæreste. Dette førte til at hun ble utstøtt og forfulgt av familie og det strenge IS-kontrollerte samfunnet. Etter hvert måtte hun og kjæresten og deres datter flykte til Europa, men i Hellas kom de bort fra hverandre. Etter at Uzuri og datteren kom til Norge, begynte søket etter kjæresten, sammen med Røde Kors, og etter to år fant de ham i Hellas. Nok en gang kunne de to gjenforenes.

Fem års kamp Gleden over å være sammen igjen, ble straks avløst av fortvilelse. Gjenforeningen førte til at hun mistet sin oppholdstillatelse som enslig forsørger, siden hun og barnets far var gjenforent. Sammen med lokale støttespillere i Glomfjord klarte Uzuri å reise sak mot Staten og UNE i mai 2016, hvor hun vant på alle punkter. Men nok en gang ble livet satt på vent, da UNE anket, og i oktober 2017 ble dommen omgjort av lagmannsretten. Siden har Uzuris advokater tatt saken til høyesterett, som skal ta den endelige avgjørelsen i neste uke. Spørsmålet de skal ta stilling til, er om lagmannsrettens avgjørelse er i strid med retten til privatliv og familieliv.

Vi har hatt fantastisk støtte fra flyktningkontoret, venner og folk i Glomfjord. Uten denne støtten ville vi aldri klart oss. Vi er så utrolig takknemlige for all hjelpen vi har fått Uzuri

Tør ikke håpe for mye

Datteren Soheil (10) var tre år da hun kom til Norge sammen med mor, og broren Sahar (4) ble født i Norge etter at mor og far fant hverandre igjen. Soheil har gått på Glomfjord skole siden første klasse, og lillebroren går i barnehage. Om noen få dager skal Soheil fylle 11 år, men mor tør ikke å planlegge noen stor feiring av den dagen. Det er nemlig samme dag som de skal få svar fra høyesterett.

- Til tiårs-dagen hennes i fjor hadde jeg bakt to kaker. Én bursdagskake, og én til å feire avgjørelsen fra lagmannsretten. Midt under selskapet kom beskjeden om at vi hadde tapt saken. Det som skulle være en glad dag, ble til en av de verste. Jeg klarer ikke dette igjen, så nå tør jeg ikke å glede meg til svaret fra høyesterett, sier hun.

- Hva gjør dere hvis svaret blir positivt?

Uzuri ser på mannen sin, og de blir et øyeblikk rørt av tanken, før de tar seg i det…

- Vi vet ikke. Vi tør ikke å tenke den tanken nå, og har ikke klart å forberede noen framtid. Vi bare venter på svar, sier hun.

Sliten og takknemlig Uzuri og mannen er blide og hyggelige, men situasjonen har gjort dem slitne. I fem år har de kjempet for å få bli, for å få planlegge en fremtid og for å få være sammen. På de syv årene de har bodd i Norge har barna blitt mer norske enn foreldrene, snakker bedre norsk enn persisk og har venner og fritidsaktiviteter i Glomfjord. Uzuri og mannen har blitt nektet arbeidstillatelse, og har derfor brukt mye tid på å vente. Og kjempe.

- Vi har hatt fantastisk støtte fra flyktningkontoret, venner og folk i Glomfjord. Uten denne støtten ville vi aldri klart oss. Vi er så utrolig takknemlige for all hjelpen vi har fått, forteller Uzuri, og ser bor på mannen sin.

I juni 2016 kunne de feire seier i tingretten, sammen med nære støttespillere. Nå har situasjonen snudd og familien risikerer å bli sendt ut av landet.