Reipå Knuseri har allerede tatt ned strømledningene av mastene. Bare mastene står igjen.

- For oss er det nok den mest spesielle jobben vi har hatt. Det er ikke hverdagskost å rive noe som er så gammelt, og det er et omfattende prosjekt. Vi regner med å holde på til våren før vi er ferdig, sier Jan Tore Svendsgård fra Reipå Knuseri som er lederen for rivingsprosjektet. Siste fase Da Statkraft fikk konsesjon på å bygge kabel i Glomfjord, var det et konsesjonskrav at man måtte rive den gamle linjen. Statkraft har investert totalt 50 millioner i prosjektet med å legge ny kabel. Det nye anlegget er allerede satt i drift. Rivningen er derfor siste del av jobben for å få ferdigstilt prosjektet med ny kabelledning fra Glomfjord kraftverk til industriparken.

- Å renovere den gamle linjen ble ikke et alternativ på grunn av alder og dårlig teknisk kvalitet, spesielt på betongdelen, sier Stein Harald Engen ved Statkraft. Mer driftssikkert Investeringsbeslutninga går helt tilbake til 2015. - Det er en fordel at vi har fått anlegget ut av bebyggelsen og at de fremtidige driftskostnadene totalt sett vil bli mindre enn fortsatt drift av den gamle linjen, opplyser Stein Harald. I dag er betongmastene godt synlig i terrenget der de ligger like bak og delvis i bebyggelsen i Glomfjord. For befolkningen har det derfor lenge vært ønskelig å få et anlegg som ikke er synlig estetisk sett. Oppgraderingsbehov Det nye kabelanlegget er lagt i samme grøft som den nye vannledningen til Yara. 1/3 av prosjektet er utført i samarbeid med Yara, og består av et kabelanlegg under bakken. Resten er bygd som luftlinje og de siste 1/ 3 er bygd som ledningstunnel med kabel. - Å bygge kabelanlegg er forbundet med større kostnader, men målet er å få et anlegg som er mer driftssikkert for framtida. Fordelen med kabel under bakken er også at faren for skader på linja er mindre, sier Stein Harald.

SINTEFs feilstatistikk viser at det er store fordeler med kabel kontra luft-linje. Antall forbigående feil er om lag 20 ganger høyere for linje enn for kabel. Faren for varige feil er over dobbelt så høy.

: - Det er en fordel at vi har fått anlegget ut av bebyggelsen og at de fremtidige driftskostnadene vil bli mindre enn fortsatt drift på den gamle linjen, sier Stein Harald Engen ved Statkraft.

Mer utsatt Årsaken er at linjenett er mye mer utsatt for ytre påvirkning som vær, vind eller kortslutning som følge av fugl.

- Luftlinjer er utsatt for vær, vind, ising, lynnedslag og trefall. Kabel er derfor det mest driftssikre alternativet vi har. I tillegg er det en større risiko for fallskader og andre ulykker i forbindelse med vedlikehold med luftlinje enn med kabel, sier Stein Harald.

Ved luftlinje er det også en fare for at tre vil falle ned over linja når området ryddes «tre-sikkert» i kupert terreng, noe som igjen kan gå ut over forsyningssikkerheten.

Stor jobb Reipå Knuseri har satt fem mann på jobben med å fjerne de gamle betongmastene gjennom vinteren.

- Det er mye arbeid. Først må vi knuse hver mast ned på bakken, før vi sorterer ut alt jernet fra betongen og leverer jernet inn til gjenvinning. Vi regner med å bruke et par dager på hver mast. På de aller største mastene vil vi nok bruke opptil en uke, sier Jan Tore Svendsgård. Siste del av jobben vil bli å fjerne det gamle linjelageret som er blitt brukt til å å lagre deler og isolatorer og annet utstyr til linjearbeidet langs linja. Jan Tore merker godt at kvaliteten på betongen i mastene er mye dårligere enn i dag.

- Det er klart at det som står i hundre år er solide saker, men samtidig er nok anlegget modent for en utskiftning, sier han.