På Meløya er av alle voksne flyktningene i språkpraksis - flere ganger i uka.

- Det er så viktig å øve, for norsk er ganske vanskelig, sier Khaled Ahlaback 34.

I alt tre syriske familier er flyttet til Meløya og i gang med introduksjonsprogrammet. Som en del av undevisningen er de i språkpraksis 12 timer i uka, fordelt på tre dager. Dette er ei super ordning som fører mye bra med seg. Å være i praktisk arbeid på en arbeidsplass gir annerledes erfaring. For mens norsklæren snakker rolig og tydelig, snakkes det det ofte mye og fort ute på arbeidsplassene. Og på dialekt! Det gir verdifull trening både i å lytte, snakke og ha riktig uttale.

Mohammad Hejazi (38) arbeider på Skaret gård

Trives: En viktig del av fjøsstellet dreier seg om melking, og det har Mohammad etter hvert fått godt tak på. – Jeg trives så godt sammen med dyrene, og jobber også i fjøsen utenom praksistiden min. Foto: Anne Mette Meidelsen

Trives: En viktig del av fjøsstellet dreier seg om melking, og det har Mohammad etter hvert fått godt tak på. – Jeg trives så godt sammen med dyrene, og jobber også i fjøsen utenom praksistiden min. Foto: Anne Mette Meidelsen

- Jeg gjør alle oppgavene som trengs her i fjøset; forer dyrene, melker og gjør rent, forteller Mohammad.

- Da vi skulle velge praksissted, ønsket jeg meg til gården fordi jeg har erfaring med slikt arbeid. Det er likevel entreprenørvirksomhet jeg kjenner best fra Syria, der jobbet jeg også som bilforhandler. Nå trives jeg svært godt her, og det gir meg gode muligheter til å lære språk.

På halvannet år har Mohammad lært så mye norsk at han fungerer som tolk for de andre flyktningene.

- I starten opplevde jeg dette språket som svært vanskelig, men nå går det mye lettere, smiler han.

Khaled Alhabach (34), vaktmestertjenesten i Meløy kommune

Får god attest: - Det er trivelig å ha en så flink og lærenem kar i lag med meg, sier vaktmester hos Meløy kommune, Helge Hansen. Her er gutta knipset i ventilasjonsrommet på oppvekstsenteret. Foto: Anne Mette Meidelsen

Får god attest: - Det er trivelig å ha en så flink og lærenem kar i lag med meg, sier vaktmester hos Meløy kommune, Helge Hansen.Her er gutta knipset i ventilasjonsrommet på oppvekstsenteret. Foto: Anne Mette Meidelsen

- Jeg fortsetter gjerne som vaktmester i kommunen, stråler Khaled Alhabach (34).  Han har  språkpraksis hos vaktmestertjenesten i Meløy kommune.

- Dette er en super fyr som kan mye fra før, og som lærer lett, er attesten fra vaktmester Helge Tvenning. Khalid har bakgrunn som sjåfør og slakter, men trives svært godt med praktisk vaktmesterarbeid. Noen ganger er han med inn til fastlandet på oppdrag, det gir han anledning til å snakke med enda flere. Å snakke er vanskeligst, synes jeg, men i språkpraksis lærer jeg mye!

Fayes Alhehader (38) arbeider for tiden med oppussing i kirka.

Høyt tilværs: Det har vært en møysommelig jobb å male menighetssalen, og det har Fayes vært med på. Muslimen synes det er helt uproblematisk å jobbe i et norsk gudshus. Foto: Anne Mette Meidelsen

Høyt tilværs: Det har vært en møysommelig jobb å male menighetssalen, og det har Fayes vært med på. Muslimen synes det er helt uproblematisk å jobbe i et norsk gudshus.Foto: Anne Mette Meidelsen

De siste månedene har Fayes vært med på å male menighetsalen i meløykirka. - Slikt arbeid er ikke førstevalget, for jeg skulle så gjerne arbeidet på gård, sier Fayes drømmende. Han har erfaring med dyrehold fra Syria, og synes det er spesielt givende å stelle sau. Etter bare 6 måneder på Meløya innrømmer han at det fremdeles er vanskelig å forstå det norske språket:

– Det går høvelig greit når man tar kroppsspråk og peking til hjelp, smiler han.

Sawsan Othman (27) er assistent på oppvekstsenteret og på SFO

Godt likt: Elevene på oppvekstsenteret trives med å ha Sawsan i klasserommet, og tar gjerne imot hjelp fra henne. Foto: Anne Mette Meidelsen

Godt likt: Elevene på oppvekstsenteret trives med å ha Sawsan i klasserommet, og tar gjerne imot hjelp fra henne. Foto: Anne Mette Meidelsen.

- Dialekt kan være veldig vanskelig, men jeg får god trening ved å snakke med barna, sier Sawsan. Etter svangerskapspermisjonen med minstemann har hun hatt sin praksis i skole og SFO. - Det er viktig for meg å ha denne muligheten, for jeg lærer mer av å være ute blant elevene enn bare å sitte i klasserommet selv. Jeg trives godt, men på sikt er det å lage mat (catering) noe jeg kan tenkte meg å ha som jobb.