- Ståplass på skolebussen gjennom Glombergan med åttisone er livsfarlig, og vi er bekymret for sikkerheten vår!

Tiril Sivertsen (17) er elevrådsleder ved Meløy videregående skole i Glomfjord og blant dem som ofte må ta til takke med ståplass i bussen på tur til skolen. Ifølge henne og skolevenninnene Maria Olsen (16) og Emilie Eikild Werningsen (17) har kapasiteten på morgenruta vært for lav helt siden i fjor høst.

- Vi har sagt ifra gjentatte ganger, men får beskjed om at det ikke er flere busser å sette inn. Nå har elevrådet ved skolen engasjert seg for å få en endring.

- Vi vet at skolen ikke har noe ansvar, for dét ligger hos fylkeskommunen. Men bussjåførene må jo også se at dette er galskap!

Gruer seg

- Jeg gruer meg til skolebussen hver morgen, sist uke var vi på det meste 15 elever som måtte stå!  Jeg hadde gangsperre i armene mot slutten av uka, etter å ha klamra meg fast, skyter Emilie inn.

Hun synes det er risikabelt å stå oppreist og usikret gjennom alle svingene i Glombergene, det er vanskelig å holde balansen og ubehagelig når bussen må bremse opp.

Gruer seg: - Vi gruer oss til skoleskyssen hver dag, og synes det er utrygt å ha ståplass gjennom denne krevende veistrekninga hver morgen, sier fra venstre Maria Olsen (16), Tiril Sivertsen (17) og Emilie Eikild Werningsen. Foto: Anne Mette Meidelsen

Gruer seg: - Vi gruer oss til skoleskyssen hver dag, og synes det er utrygt å ha ståplass gjennom denne krevende veistrekninga hver morgen, sier fra venstre Maria Olsen (16), Tiril Sivertsen (17) og Emilie Eikild Werningsen. Foto: Anne Mette Meidelsen

- Jeg tør nesten ikke tenke på å bli skysset slik en vinter til, det skjer mange ulykker og nestenulykker på denne strekninga, særlig når føret er dårlig.  Det er bare flaks at vi ikke har vært involvert i noe så langt!

Å finne et ledig buss-sete om morgenen er som et lykketreff.

-  De siste elevene som kommer på bussen har til og med stått i trappa ved døra, forteller Maria.

Alle har registrert at flere elever tar morgenbussen i år:

- Fraværsgrensa gjør nok at flere møter opp til første time nå, sier Tiril.

Som gjennom elevrådet har manet til beltebruk for alle elever med sitteplass:

- Vi vil i alle fall vise at vi tar ansvar, og vi ser allerede at flere enn før tar beltet på!

Elevrådsleder Tiril Sivertsen (17)

Engasjert: Elevrådet har vært engasjert i saka helt siden i fjor høst, men lite har skjedd, sier elevrådsleder Tiril Sivertsen oppgitt. Foto: Anne Mette Meidelsen

Halverte kapasiteten

Skoleskyssruta går fra Sund i Gildeskål og plukker opp elever hele veien mot stoppested Meløy videregående avdelings Glomfjord. Ved oppstarten av skoleåret 2016/17 var det to busser på denne ruta, men utfordringene startet for alvor da elevene fra Spildra skole trengte skyss til Neverdal og Reipå.

- Da måtte vi gjøre noen endringer, som dessverre har gått ut over kapasiteten for skyssen til videregående skole, sier planlegger ved samferdselsavdelingen hos Nordland Fylkeskommune, Jens Morten Nystad.

- Vi har vært klar over at det tidvis har vært for lav kapasitet på denne ruta, men har ikke kjent til dette omfanget. Det er ikke ulovlig med ståplasser, men heller ikke heldig. Nå skal vi forsøke å rette opp i det.

- Burde ikke buss-selskapet orientert fylket om dette, de registrerer jo alle reisende -  og har i så måte oversikt over behovet?

- Det er blitt en krevende oppgave å drive skoleskyss i Meløy, og selskapet har allerede strukket seg langt. Jeg gjentar at det ikke er ulovlig å ha stående passasjerer i bussen.

- Heller ikke helt fremme i trappa? I 80-sone, på svingete veier?

- Det er ikke tillatt med stå-passasjerer i trappa. Sjåføren skal ha fri sikt i alle retninger.

Dimensjoneringsplikt

I forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever i buss framgår at fylkeskommunen plikter å dimensjonere skoleskysstilbudet slik at alle skal ha tilgang til sitteplass med bilbelte fastmontert. Nordland fylkeskommune har vedtaksfestet rett til skoleskyss for alle videregående-elever med en reisevei på mer enn 4 kilometer.

- Avkrefter du at det er økonomiske forhold som gjør at bare én buss server alle videregående-elevene?

- Dette handler om praktiske anliggender og tilgjengelig materiell, ikke økonomi. Samtidig må vi drifte rasjonelt og samfunnsøkonomisk, og vi ser nå på endringer som kan gjøre situasjonen bedre for disse elevene, avslutter Nystad.