For noen år siden lot jeg meg rive med av operafantomets mystiske herjing i Her Majestys Theatre. Det er et stykke fra London til Meløya, men dog…

Følelsen av ekte engasjement er lett å gjenkjenne, det lar jeg meg alltid begeistre av. Ei dramatisk tolkning av «The Phantom of the Opera» skapte en fortettet stemning i 150 år gamle Meløy kirke sist lørdag, og et øyeblikk glemte jeg å puste.

Spesialskrevet

Det er femte gang Meløy Hornmusikk samler troppen av gode, musikalske venner for å lage merkevaren Blowshow. Kombinasjonen av korps, band og sangsolister er blitt suksess-ideen også andre ensembler har grepet, etter at det første showet så dagens lys i 2009. I løpet av fem lokale produksjoner er over 60 arrangementer skreddersydd til nettopp denne besetningen, og dyktige navn har satt sin signatur. At ildsjeler på ei lita øy våger å satse slik, er bare en bekreftelse på hvilke krefter lokalkulturen kan ha. Dét står det respekt av!

Musikalitet i arv: 28 aktører på samme scene – slik blir det mye vellyd av. Går vi slektsforholdene etter i sømmene, finner vi minst fem par far/mor/datter. Noen bedre?

Musikalitet i arv: 28 aktører på samme scene – slik blir det mye vellyd av. Går vi slektsforholdene etter i sømmene, finner vi minst fem par far/mor/datter. Noen bedre?

Vellyd

Årets oppsetning «Take Me to Church» ble også et lokalt bidrag til jubileumsfeiringa av det høyreiste kirkebygget, og samlet 245 publikummere. Under det høye taket bar lyden ekstra godt, og dét skal André Neverdal ha ros for. Ifølge kveldens konferansier, Magne Hanssen, hadde den lokale lyd- og lysentusiasten nærmest bodd i kirka den siste uka, for å sikre totalopplevelsen.  Og skikkelig bra ble lyden, allerede fra første swingende gospellåt, der korpset innledet med festlig koreografi og messingen høyt hevet i Meløyas eget landemerke og storstue. Som konsertarena er kirkerommet utmerket, og da Simen Tostrup Neverdal overtok stafettpinnen med tittel-låten, var publikum allerede blitt varme i rytmefoten. Allsidige Simen synes jeg for øvrig det er verd å lytte til.

Yngst: og allsidig er Simen Tostrup Neverdal. Han fikk synge konsertens tittel-låt « Take Me to Church».

Yngst: og allsidig er Simen Tostrup Neverdal. Han fikk synge konsertens tittel-låt « Take Me to Church».

Troverdige solister

Og klassikerne, ja de kom som perler på ei snor. Korps og band hadde til tider krevende oppgaver, også fordi de medvirket på alle de 13 låtene. Det var en utholdenhetsøvelse i seg selv. God timing og presisjon skal dirigent Hans Kristian Helgesen ha æren for, han framstod steinsolid foran besetningen. De tre hovedsolistene hadde også lagt scene-nervene igjen hjemme, især Bente Sørgård og Tone-Lise Lyngeng overbeviste med sine lekne, frie uttrykk. Å by på seg selv er jammen noe de begge kan!

Nærvær: Tone-Lise Lyngeng viste ikke bare sterkt nærvær til musikken, men også til publikum.

Nærvær: Tone-Lise Lyngeng viste ikke bare sterkt nærvær til musikken, men også til publikum.

Overbeviste: Det bor mye flott i artisten bente Sørgård. Hun danset og showet seg gjennom Paul Simon-låten «Late in the Evening» og gjorde Carly Simon – låten « You’re so Vain» med snert.

Overbeviste: Det bor mye flott i artisten Bente Sørgård. Hun danset og showet seg gjennom Paul Simon-låten «Late in the Evening» og gjorde Carly Simon – låten « You’re so Vain» med snert.

Også idét Stein -Ivar Hestdahl griper mikrofonen, blir det troverdig, enten han synger stillferdig eller tar fram den virkelig store stemmen. Som i «Anthem», Erik Åstrøms flotte arrangement fra musikalen Chess.  Eller i «Phantom of the Opera», der selv kirkeorgelet måtte ha ekstra forsterkning for å trenge gjennom!

for-blowshow

Roger Stub tok publikum med storm i folkrock-låten «Let my People Go Go», og høstet stor applaus for sin upolerte, visuelle framtoning og kule stemme. Den mer kontrollerte «Feeling Good» fikk vist fram trombonistens nyanser som solist, med rørende falsett-sang i sluttpartiet. Åh, som vi liker det!

Skuespiller: Roger Stub behersket mer enn trombonen under lørdagens Blowshow. Tre kule låter leverte han, også ekstranummeret «An American Thrilogy», en av Elvis’ siste innspilte låter.

Skuespiller: Roger Stub behersket mer enn trombonen under lørdagens Blowshow. Tre kule låter leverte han, også ekstranummeret «An American Thrilogy», en av Elvis’ siste innspilte låter.

Engasjement fra «innsida»

Konserten bød også på en dyktig og dedikert solist blant blåserne. Ellinor Ann Skaret er Meløy hornmusikks leder, og bergtok nok flere enn undertegnede med sin vakre, trygge tone i «Vitae Lux». Stykket er komponert av Frode Alnæs og gjort kjent på trompet av Ole Edvard Antonsen i 1992. Dette er en av de nye, norske komposisjonene som virkelig har funnet veien ut i verden.

Instrumentalt: «Vitae Lux» har også en nydelig tekst, men instrumentalversjonene med Ellinor Ann Skaret i front talte vakkert for seg selv.

Instrumentalt: «Vitae Lux» har også en nydelig tekst, men instrumentalversjonene med Ellinor Ann Skaret i front talte vakkert for seg selv.

Og ut til flere bør også Blowshow «Take Me to Church». Samarbeidsprosjektet mellom øyas folk og folk som er flytta ut, men som kommer hjem for å bidra, var vel verdt å lytte til. For produksjoner som dette er grodd frem fra innsida, og har en substans man skal lete lenge etter i de profesjonelle miljøene. En stor, stor dugnadsinnsats og mange øvingstimer ligger bak helgas musikalske opplevelse på Meløya. Og jeg får bare si som dyktige Tone-Lise Lyngeng i den mektige og velkjente avslutningslåten:

Thank you for the Music,For giving it to me!