Bedre rensing Det nye renseanlegget som nå bygges ut ved slalombakken i Glomfjord skal gi sikrere og bedre vann til alle innbyggerne i bygda. I dag er det to renseanlegg i Glomfjord, ett i Vassaksla og ett i Haugvik. Anleggene tilfredsstiller ikke kravene til dimensjonering og rensegrad. Vannkilden er Hydrodammen i Østerdalen. På grunn av stor tapping til industriparken er det stor omrøring i dammen, noe som krever bedre rensetrinn på vannet enn det som finnes på de eksisterende renseanleggene i dag.

- Dagens anlegg er ikke dimensjonert for å tåle alle utfordringer fra Hydrodammen. Det har ført til flere episoder med forurensing i vannet og kokevarsel, senest i vår rundt snøsmeltinga, forteller Merethe Skille, leder for plan og kommunalteknikk. Store utbedringer - Det planlegges også to høydebasseng som skal romme ca. to døgns forbruk i Glomfjord, noe som gir sikrere vannforsyning til blant annet brann-vann. I dag har vi ikke nok tilgang på brann- vann i Glomfjord. Dette er derfor et viktig sikkerhetsspørsmål også, forklarer hun.

Det nye anlegget skal gi bedre rensing av vannet. Når det nye anlegget står ferdig, fases de to andre ut.

- Vi har kjøpt inn det aller beste som finnes av rensetrinn på vannet. I tillegg hører det med en oppgradering av vannrørene under bakken som er veldig gammelt, sier hun.

Det må gjøres store investeringer på vann- og avløpssektoren fremover, sier ordfører Sigurd Stormo. Arkivfoto

Økt vannavgift De siste årene har vannavgifta gått opp 30 prosent to år på rad. De siste to års økning skal blant annet ta høyde for utbygginga i Glomfjord.

- Nå ligger det en ny hovedplan for vann ute på høring. Planen skal gjelde for en tiårsperiode. Målet er å få alle vannrenseanlegg i hele kommunen godkjent etter krav fastsatt av drikkevannsforskriftene og gi sikrere vannforsyning. Avgiften blir derfor ikke differensiert fordi utbedringene kommer alle innbyggerne til gode, sier Merethe.

I følge planen som nå ligger ute på høring, er det totale investeringsbehovet i kommunen på ca. 126 millioner kroner.

- Kommunen har tidligere hatt et vann- og avløpsfond som kunne brukes ved behov, men vi var tomme for fondsmidler. I fremtiden kan det være vi får satt penger på fond slik at vi slipper å øke avgiften fremover, men det er et politisk spørsmål. Skal kommunen sponse utbedringene vil det ramme sykehjem og barnehager. Det er snakk om knallharde prioriteringer i forhold til hva man har råd til, sier hun.

Målet er å få alle renseanleggene godkjent etter krav fastsatt av drikkevannsforskriftene, sier Merethe Skille, leder for plan og kommunalteknikk. Arkivfoto

Fremtidig finansiering Merethe Skille mener at avgifta ikke har gått dramatisk opp i kommunen.

- Vannavgiften i Meløy kommune er nå på gjennomsnittet for en kommune i samme størrelse, sier hun.

Ordfører Sigurd Stormo peker på at kommunen ikke har lov til å ta inntekter av vannavgiften.

- Vi kan ta inn like mye i vannavgift som vi bruker i drift og investering av anleggene. Siden vi manglet penger på fond, måtte vi øke vannavgiften for å få råd til utbyggingene som var nødvendige nå. Det må gjøres store investeringer fremover. I fremtiden har vi som mål at kommunen skal frigjøre egenkapital slik at ikke alt ligger på forbruker. Da vil heller ikke avgiftene bli så store som nå.