Nå har altså julelysene hengt oppe i en knapp uke. Det gledes. Jeg klarte å overbevise Henning om at vi trengte en lyslenke rundt hvert av vinduene på fremsiden. Døren var allerede kledt med en sånn juksegranbarlenke med lys. Og så er det jo den istapplenka som henger under takskjegget. Det så jo litt stusselig ut med bare den så vi slo til med en istapplenke under verandaen og bortover veggen i samme høyde som den også.

Også er det den sleden med nisse i som sitter på taket. Reinsdyret på toppen av verandaen. Iskrystallen på fronten.. For ikke å glemme juletreet som blinker og «god jul» på nordveggen (mulig det er vestveggen, er ikke helt stødig på de himmelretningene). Siste tilskudd kom i går, det er et sånnt laserlys som får iskrystaller til å danse på veggen.

Det er jo tross alt desember bare en gang i året. Isa og jeg har gledet oss i måneder til å sette i kontakten. Det ble litt hektisk på slutten, Henning sto vel sånn ca 7 timer i stige forrige onsdag for at jeg skulle få sette i den kontakten torsdag kveld og slå på alt samtidig. I følge drosjesjåføren her  som har kjørt forbi flere ganger daglig har Henning stått konstant i stige i en uke, men det mener jeg helt klart er en overdrivelse. 3-4 dager. Max.

47-gjesten-laila

Yme og Dis synes vi har fine lys. Jeg elsker julelysene. Eir, eldstemann (eller kvinne) var i bursdag når vi slo på. Hun kom opp i stua med et noe oppgitt utrykk i ansiktet da hun kom hjem. «Mamma?» «Pappa?» «Dåkker førstår at folk trur at vi e SPLITTER PINE GAL!!» Hun er elleve. Hun vet ikke bedre. Julelys sprer glede. Trailere kjører forbi i 30 km i timen nede på veien, personbiler snegler seg forbi. Jeg sier det er fordi de synes det er fint å se på. Eir påstår de blir blendet og at vi er en fare for trafikken da bilistene ikke får igjen normalt nattsyn før de er på Skaugvoll.

Selv tror jeg at hun kanskje ville blitt litt mer fornøyd med opphavet om vi gjorde det litt mer gjennomført. For jeg mener, vi burde nok hatt slike istapplenker under taket også på røstveggene. Kanskje noen lenker rundt vinduene også her. Jeg nevnte det for Henning. Han påsto at det aldri kom til å skje. Bablet i vei om at da ville han trenge lift, og at det heller ikke holdt med en sånn vanlig liten lift. Det er en grunn til at den øverste delen av røstveggen ikke er malt. Jeg mener at det bare er unnskyldninger. Alt kan ordnes om man bare er litt positiv og har ståpåvilje. Men det hørtes veldig ut som om siste ord var sagt i den saken.

Eir fikk velge film til filmkvelden på lørdag. Hun valgte da en amerikansk julefilm. «Deck the halls.» Den handlet om en fyr som gikk en smule amok med julelys for å få huset sitt synlig fra verdensrommet. Jeg tror hun forsøkte å si noe. Jeg, Isa og Yme fikk på vår side flere ideer til neste års desember. Blant annet en sånn lysende nisse som går opp og ned av pipa. Og vi har laaaangt igjen. For enn så lenge så er huset vårt bare synlig fra Forstranda. Og muligens også fra hurtigruta når den seiler forbi.