Da denne gjengen fikk sin bestått, økte andelen Mestere i Meløy fra ni til 15.

- Samarbeidet motiverte! mener de.

Full jobb, flere med eget firma. Samboer, kone, barn, fritid, og i tillegg en Mesterutdannelse som krever sin mann og kvinne nærmest på full tid i to år.

- Vi visste jo ikke hva vi gikk til, flirer Rune Brun fra Reipå.

Økt kompetanse og et ønske om å tilføre lokale bedrifter steinsolid lærdom var en drivkraft for samtlige.

Samarbeidet alfa og omega - Det at vi hadde muligheten til å gjøre dette hjemme i Meløy, er en viktig årsak til at det ble mulig å gjennomføre, fortsetter bygg/tømrermesteren som til daglig jobber i familiebedriften, Leif Brun og Sønner AS.

- Samarbeidet motiverte fra dag én, sier Christian Otting.

Rørleggeren beskrives av flere av de andre som en drivkraft og «maskråke», og årsaken til at de ble oppmerksomme på denne muligheten i starten.

- Jeg vil si at vi har dratt lasset sammen, det var ganske tøft i perioder, innrømmer Joakim Dagfinnsen som er sjef i eget firma, Meløy Hus & Hytter A/S.

Samlinger på ettermiddagene etter jobb, oppgaver som skulle leveres, helgearbeid. Gjengen på seks fant raskt ut at det ikke var mulig å bestå ved anvendelse av «skippertak-metoden». Lill Andersen ved Meløy BedriftService skal ha sin velfortjente ros, det understrekes av alle.

- Hun tilrettela på en god måte slik at utdanningen kunne tas uten at vi måtte reise over kommunegrensen. Viktig, og et must for mange av oss!

Høye mesterkrav I «mesterstatuttene» er det en rekke krav som en Mester med respekt for seg selv bør ha i bakhodet resten av sitt arbeidsliv.

- En Mester skal levere kvalitet, hva legger dere i det?

- Vi har alltid levert kvalitet! mener Rune.

Damefrisørmester Siri Kaspara Langskjær nikker enig, men hun konkluderer også med at fokuset på kvalitetssikring av eget arbeid er blitt bedre etter de to årene hun brukte på å ta Mesterbrevet.

- Jeg har nok fått på plass rutiner som ikke var der fra før, innrømmer Joakim ærlig.

- Den kunnskapen vi har tilegnet oss kommer hele bedriften til gode i form av et kvalitetsløft, konkluderer Jørn Engen som nå kan titulere seg som Malermester.

Det å være løsningsorientert er noe som også forventes av en Mester. Christian nikker, dette kjenner han igjen.

- Man kan starte på mesterutdanningen etter avlagt svenne- eller fagprøve, men ikke gå opp før man har opparbeidet seg to års erfaring i faget. Etter hvert blir man rimelig sikker på det man jobber med. Etter endt Mesterutdanning evner jeg nok å kunne reflektere over ordlyd og beskrivelser på en bedre måte.

Stempel som løfter - At en bedrift kan smykke seg med mesterstempel gir et løft både internt og utad, tror Svein Olsen i Ørnes Blikk AS.

Han hadde nok tenkt tanken lenge, veteranen i gruppa, før han bestemte seg for å hoppe i dt og gå i pappa Audun Olsens fotspor og bli mesterutdannet.

- Mesterstempelet fordrer kvalitet for kunden i alle ledd. I tillegg signaliserer det trygghet for de ansatte, vi vet hvilke lover og regler som gjelder i arbeidslivet og har forpliktet oss til å overholde dem. Får vi en svært alvorlig klage mot oss, kan vi i realiteten miste godkjenningen, så dette er viktig å innlemme i arbeidsdagen, understreker Svein.

Rune fortsetter:

- Vi har også en plikt til å videreformidle yrkesfaglig kunnskap, for eksempel gjennom å ta inn lærlinger. Jeg føler «tyngden» av tittelen i det daglige. Den hjelper til å holde oss på tå hev og følge med. Gjøre ting skikkelig og ta vare på kolleger.

Litt a-ha, også - Jeg fikk en del a-ha opplevelser når jeg skulle se på egen lederstil, innrømmer Siri åpenhjertig.

Hun tror hun er blitt en bedre sjef nå enn det hun var før.

- Det er heller ingen ulempe at jeg har begynt å skjønne regnskapsrapportene jeg får tilsendt.

Hun flirer. Fagfolk er fagfolk, det er ikke alltid den administrative biten av det å drive eget firma som er det morsomste.

- Økonomisk innsikt i det å kunne drive egen bedrift har betydd mye for meg.

Joakim har flere ansatte og er også innimellom nødt til å leie inn ytterlige mannskap for å ta unna når oppdragsmengden er stor eller prosjektene av større omfang.

- Bevisstgjøring av det ansvaret jeg har når det kommer til utførelse av en jobb, mye har blitt bedre med mer system. Selv om man ikke kan alle lover på rams etter mesterutdanningen, så har man fått verktøyene man trenger for å finne frem, understreker han.

Christian nikker enig:

- Jeg er blitt mer på tå hev i forhold til utvidet innsyn mot offentlige regler. Det har vært nyttig lærdom. Norge trenger håndverkere - Vi vil alltid ha bruk for gode håndverkere. Dessverre tror jeg fremdeles dette er «lav-status» i forhold til akademiske jobber.

Rune mener at mange forbrukere kun tenker pris og ikke kvalitet, selv om han ikke ønsker å skjære alle over en kam.

- Min mening er at Norge stopper opp uten fagfolk som oss.

Siri nikker bestemt.  Fort og billig er slett ikke alltid det beste.

- Det kan fort bli dyrt å få gjort ting billig! fortsetter Jørn som mener at selv om også en Mester kan gjøre feil, så er de absolutt best i klassen når det kommer til reklamasjon og det å ordne opp i etterkant hvis uhellet er ute.

En undersøkelse undertegnede trekker frem, sier at 9 av 10 velger håndverker ut fra kvalitetskrav og trygghet. Uttalelsen møter motbør blant de seks som sitter rundt bordet.

- Det kjenner jeg meg dessverre ikke helt igjen i! Men jeg håper at det at mange nå velger videreutdanning som for eksempel Mesterbrev vil være med å heve statusen og dermed også gi oss aksept for at også våre arbeidstimer bør prises fornuftig, understreker Svein.

- Vil dere anbefale andre å hoppe på mester-toget?

Christian får siste ord:

- Absolutt! Det er en trygghet både for deg selv og bedriften du jobber i. Lederutdanningen er universell og kan brukes til mye. Vi ønsker alle å være her i Meløy, nå har vi styrket den lokale kompetansen, noe som er veldig verdifullt!

Mester Krever 2-årig utdannelse som omfatter bedriftsledelse, faglig ledelse, faglig fordypning i lærefag. For å kunne søke må man ha fag- eller svennebrev i det aktuelle faget og ha arbeidet med dette i minimum 2 år. Alternativt ha arbeidet innenfor samme yrket i minimum seks år uten fag- eller svennebrev. Annen godkjent utdanning/grunnlag i realkompetanse kan gi grunnlag for mestertittel. Mestermerket er mønsterbeskyttet og kun registrerte, aktive mestere kan bruke merket i næringsvirksomhet. Mesterregisteret kan gi deg svar på om en håndverker er registrert.

Mesterbrevordningen Formålet med ordningen er å: * sikre status, styrke rekrutteringen og opplæringen i håndverksfagene * sikre etablering og sunn drift av bedriftene * ivareta forbrukernes interesser

mester-christian

Her er våre seks ferskeste mestere:

Rørleggermester Christian Tidemann Otting (35) Daglig leder eget firma, Rørlegger Otting AS

Personlig motivasjon for å ta Mesterbrevet - Det handlet mye om å tørre å utfordre seg selv samt egen utvikling. Å ha Mesterutdanning på toppen av fagkompetanse mener jeg er en styrke når man skal etablere lokale bedrifter.

Hvorfor akkurat rørleggerfaget? - Her spiller nok en del tilfeldigheter inn. Som liten studerte jeg alltid rør og røranlegg. Etter hvert utviklet jeg en egen fasinasjon for yrket og etter hvert gikk det opp for meg hva jeg skulle utdanne meg til.

Utdanning: Studiespes Meløy vgs, avdeling Ørnes 1998-2000

Rørfag, Vefsn vg

Svennebrev som rørlegger 2010

Arbeidserfaring: Førstegangstjeneste og vervet i Sjøforsvaret

Rørlggerfirmaet Nilsson AS i Bodø

mester-jorn

Rørlegger Otting AS Malermester Jørn Henrik Engen (37) Ansatt i H. Engen A/S

Personlig motivasjon for å ta Mesterbrevet? - Vi var en samlet gjeng som fikk tilbudet om å gjøre dette sammen lokalt. For meg er det viktig å utfordre meg selv. Ikke minst det å få mer kunnskap om det å lede et firma har vært nyttig. Selv om jeg ikke har hatt bruk for alt jeg lærte enda, har jeg nå kunnskapen jeg trenger for å vite hvor jeg skal finne viktig informasjon som jeg trenger.

Hvorfor akkurat malerfaget? - Der er jeg nok litt arvelig belastet. Pappa, Henrik Engen, er maler og driver firma hvor jeg også jobber.

Utdanning: Tekniske Byggfag i Mo I Rana. 95/96

Maler- og Byggtapetserer tatt i Bodø 96/97

Svennebrev som maler- og byggtapetserer -99

Arbeidserfaring Jeg har jobbet som maler hele livet etter endt utdanning.

mester-joakim

Bygg-/tømrermester Joakim Dagfinnsen (28) Daglig leder eget firma, Meløy Hus & Hytter AS

Personlig motivasjon for å ta Mesterbrevet - Jeg ønsket å kunne styrke egen kompetanse slik at jeg kunne forstå og drive min egen bedrift bedre. Det at vi var så mange som gjorde dette sammen var stor nok motivasjon i seg selv.

Hvorfor akkurat byggfag? - Faget virket spennende når ungdomsskolen var et avsluttet kapittel. Etter endt grunnkurs var jeg ikke lenger i tvil, jeg skulle videre på tømrerlinja. Muligheten til å ha varierende arbeidsdager hvor ingen dager er like, veide tungt på vektskåla. Samt det å kunne se tilbake på prosjekter og vite at man har bidratt.

Utdanning: Grunnkurs byggfag v/ Knut Hamsun vgs

VG1 tømrer v/Knut Hamsun vgs

Bedriftsledelse Folkeuniversitetet

Faglig ledelse byggfag Folkeunversitetet

Arbeidserfaring: Lærling Halsa Bygg AS, 2 år

Egen næringsdrivende 2008-2012

Eier og dagli leder Meløy Hus & Hytter fra 2012 og til dags dato

mester-rune

Bygg-/tømrermester Rune Brun (42) Ansatt tømrer hos Leif Brun og Sønner

Personlig motivasjon for å ta Mesterbrevet - Dette har vært et personlig mål jeg satte meg allerede da jeg var ung og gikk på skole. I tillegg ble jeg oppfordret både av lærere og pappa Helge Brun. Når så tilbudet om Mesterutdanning her hjemme i Meløy kom i 2014, var jeg klar.

Hvorfor akkurat byggfag? Jeg er født og oppvokst i bedriften Leif Brun og Sønner. Som liten startet jeg som hyttebygger hjemme på Skaret. Som tiåring fikk jeg småjobber  som å trekke spiker ut av forskalingsplater etter prosjekter til firmaet. Jeg jobbet også mye på lageret og som sjåfør da jeg var i tenårene. Da ble tømrerlinjen et naturlig valg etterhvert. Jeg er stolt av å jobbe i en av Meløys eldste bedrifter!

Utdanning: Tømrer grunnkurs 1993/94, Asphaugen VGS

Tømrer VK1 1994/95, Asphaugen VGS

Tømrer VK2 1995/6, Asphaugen VGS

Lærling Byggmester Alfred Jørgensen AS i Bodø

Svennebrev avlagt sommeren -98.

Arbeidserfaring: Byggmester Alfred Jørgensen, 1 ½ år etter endt læretid

Mesterbygg, ½ år

Leif Brun og Sønner, 2000 og frem til dags dato

mester-svein

Blikkenslagermester Svein Olsen (62) Daglig leder Ørnes Blikk AS

Personlig motivasjon for å ta Mesterbrevet - Jeg har nok tenkt på å ta Mesterbrevet i mange år. Vi hadde allerede Mesterstempel i bedriften etter at min far, Audun Olsen, gjennomførte for noen år tilbake. Nå har jeg fått de verktøyene jeg trenger for å kunne finne frem i systemene når jeg lurer på ting. Det har nok vært min viktigste lærdom. Hvorfor akkurat blikkenslagerfaget? - Jeg har alltid hatt et ønske for å bli mester i et så allsidig og spennende yrke som blikkenslagerfaget, men så er det dette med tid og anledning til å kunne gjøre det. En stor takk til de andre som tok kontakt og gjorde meg oppmerksom på denne muligheten. Det var god støtte at vi var så mange.

Utdanning: Diverse kurs: Ventilasjonsmontasje 1977, Ventilasjonsteknikk 1982, Anbudsregning, prosjektledelse 1987, Kvalitetsstyring, 1994/95, Sentral godkjenning 1999.

Fagskole for svennebrev i kobber og blikkenslagerfaget 1998/99, bestått teoretisk og praktisk prøve.

Mesterbrevskolen i 2014 /15.

Arbeidserfaring: Ørnes Blikkenslagerverksted AS i 36 år.

Ørnes Blikk AS i 10 år.

mester-siri-ny

Damefrisørmester Siri Kaspara Langskjær (33) Daglig leder Kaspara

Personlig motivasjon for å ta Mesterbrevet - Jeg ønsket mer kunnskap om ledelse, personalansvar og økonomi. I tillegg ville jeg ha tittelen som Mesterfrisør. Mestermerket er også et kvalitetsstempel som kommer bedriften til gode, kunder og ansatte vet at man er forpliktet til å overholde regler og lover. Å få god økonomisk innsikt var også et helt klart mål.

Hvorfor akkurat frisørfaget? - Jeg har jobbet som frisør i 13 år nå, og har vært selvstendig næringsdrivende i seks av dem. Mesterbrevet henger høyt og er den høyeste tittelen en frisør kan ha.

Utdanning: Generell studiekompetanse, tatt i Bodø.

Norsk Frisørskole i Bodø, 2004

Svennebrev 2007

Arbeidserfaring: Da jeg var ungdom jobbet jeg med å sløye fisk på hjemplassen min, Træna.

Som frisør har jeg jobbet siden 2004 og frem til dags dato.