Janne Charlotte Pedersen (42) hadde egentlig planlagt å ta utdanning i forsvaret. Men under førstegangstjenesten i 1995 traff hun Eirik fra Halsa, og da han dimmet ble hun sittende igjen med kjærlighetssorg og savn.

- Jeg skjønte at jeg ikke kunne gi slipp på Eirik. Jeg sluttet i forsvaret, og fikk ham til å hente meg på flyplassen i Bodø. Så dro vi til Halsa, hvor jeg flyttet inn sammen med ham, foreldrene hans og bestemora. Det gikk rimelig raskt unna, og året etter ble Elise født. Da bodde vi faktisk fire generasjoner under samme tak, sier hun.

Aldri i tvil Janne synes det gikk veldig greit å komme til Halsa som innflytter. Hun fikk jobb i butikken til sin vordende svigermor, og ble raskt kjent med folk.

- Det var viktig at jeg kom meg raskt ut i jobb. Jeg hadde nemlig blitt gravid allerede, og måtte jobbe litt for å kunne få fødselspermisjon, ler hun.

Det tok altså ikke lang tid fra Janne var ambisiøs soldatjente til hun ble familiemor på Halsa.

- Det var nok noen som mente vi var tidlig ute med å få barn. Og det var vi vel også, men jeg var ikke et øyeblikk i tvil om at dette skulle gå bra. Jeg hadde rukket å rase fra meg ungdomstida, og hadde funnet min sjelevenn i Eirik. Det ga all mulig trygghet for framtida. Han er fortsatt min beste venn og den viktigste personen i mitt liv, i tillegg til barna. Jeg er veldig glad jeg har ham, sier hun med et varmt smil…

Alltid ‘vi’ Akkurat dét klarer hun ikke på noen måte å skjule i samtalen. Hun sier sjelden ‘jeg’ når hun snakker om de ulike engasjementene, om prosjekter og planer.

- Jeg har blitt glad i ordet ‘vi’. Ikke bare når vi snakker om familien, men også om butikken, idrettslaget, bygda og alt annet. Som del av et ‘vi’ blir nederlagene mindre og oppturene større. Jeg og Eirik gjør det meste sammen, og er nok litt som skjorta og bukseræva. Vi har et felles engasjement for det vi gjør, både når det gjelde butikkdriften, idrettslaget og fritiden, sier hun.

Spiller og trener Siden hun var ni år gammel har Janne vært lidenskapelig opptatt av fotball, og har spilt aktivt for både Tverlandet og Grand Bodø.

- Jeg hadde aldri noen store ambisjoner som spiller, men holdt på fordi det var gøy. På den tiden var kvinnefotball en hobby, selv for de aller beste. Men jeg fikk etter hvert prøvd meg som dommer og det likte jeg godt. Og da jeg var 16 ble jeg trener for laget til lillesøsteren min, forteller hun.

Med en slik bakgrunn var det kanskje lett å takke ja til å trene jentelaget på Halsa, da hun gikk ut i sin første fødselspermisjon.

- Ja, og siden har jeg alltid vært trener i barnefotballen her, for mine tre unger og andre unger, både jentelag og guttelag. Det er viktig at vi sørger for at ungene har tilbud, som gir aktivitet og fellesskap. Vi kan ikke klage på at de tyr til Playstation og stillesitting hvis vi ikke gir dem et alternativ, sier hun.

Sjefen I 2007 overtok Janne som butikksjef etter svigermor, og har siden drevet butikken under ulike kjeder som ICA, Matkroken, Coop og nå som Spar.

- Kjedeskiftene har medført mye omgjøring av butikken og driften, og det har vært veldig lærerikt. Selv om vi er i en kjede har vi frihet til å tilpasse butikken til kundenes behov, og jeg trives godt med å lede arbeidet for å gjøre butikken bedre for kundene våre. Det er en del kontorarbeid, men jeg liker meg best ute i butikken, hvor det skjer noe… og aller helst skal det gå litt fort også. Som leder stiller jeg også krav til mine ansatte, på samme måte som jeg stiller krav og forventninger til spillerne på de lagene jeg trener. Det dreier seg om å skape en vi-følelse, sier hun engasjert.

Livsstil – men ikke livet I tillegg til butikkdrift og idrettslag er Janne også solid engasjert med andre ting. Husflidslaget, grendelaget, halsakoret og andre prosjekter nyter godt av hennes tid og deltakelse.

- Er det litt vanskelig å si nei?

- Ja det er vanskelig. Men jeg tar ikke på meg verv og oppgaver uten at jeg mener noe med det. Det skal gjøres en jobb, og jeg må også ta hensyn til den tiden vi har. Å være engasjert i alt mulig blir fort en livsstil, men det er ikke selve livet. Min mor døde da hun var 43, og det preger meg nok litt. Jeg lever ikke for å jobbe, og skal minne meg selv på å trappe ned når jeg blir 60. Det er viktig å gi seg før man klapper sammen av seg selv, sier hun ettertenksomt.

Janne Charlotte Pedersen (42) kommer opprinnelig fra Tverlandet, men generelt overbevist om at Halsa er verdens navle siden 1995. Butikksjef på Spar og superengasjert i det meste i bygda. Gift med Eirik Pedersen (42) og har barna Elise (21), Tale (18) og Benjamin (15).