- Å være åpne er noe disse guttene vil vinne på framover, sier Mikael Scott Bjerkeli i Harry Benjamin ressurssenter i Oslo.

Bjerkeli er styreleder i pasientorganisasjonen for kvinner og menn med kjønnsdysfori * og har selv gått gjennom prosessen Kevin og Oliver skal ta fatt på. I dag bruker han sin erfaring til å hjelpe og veilede andre.

Krevende

- Media framstiller ofte et kjønnsskifte som enkelt. Vi erfarer at den mentale belastinga gjerne er større enn mange tror, derfor er vi opptatte av å forberede mennesker som skal inn i en slik prosess. For noen går det ganske knirkefritt, men mye avhenger av omgivelsene rundt. Livet faller slett ikke på plass ved et fingerknips, selv om det fysiske fikses på. Prosessen er krevende, både fysisk og mentalt, og depresjon etter operasjoner er ikke uvanlig. Nettopp derfor er støtten fra mennesker rundt deg så viktig, for dette er ikke noe man gjør helt alene. Det er også en prosess for menneskene rundt.

Fremdeles skam

Selv var Bjerkeli bare 13 år første gangen han i all hemmelighet sendte brev til Rikshospitalet. På den tiden var det fremdeles slik at mennesker med kjønnsdysfori skulle «gjemmes og glemmes», og det skulle gå flere år før ungguttens sak ble tatt tak i. I dag opplever Bjerkeli og ressurssenteret en formidabel økning av mennesker som tar kontakt. - Foreningen vår hadde ved utgangen av 2016 hele 450 medlemmer. TV2- serien «Født i feil kropp» skal nok ha mye av æren for at flere kommer ut, sier han.

- Er det fremdeles knyttet mye skam til det å føle en mismatch mellom kropp og identitet?

- Det har skjedd store endringer, men mange sliter fremdeles med skam og flytter til nye steder der de kan bli sett fullt og helt som den nye personen de blitt. Skam setter nok ennå grenser ved at vi har fordommer mot andres fordommer mot oss.

Sårt å bli avvist

Noe av det som kan kjennes ekstra sårt, er å bli avvist i kjærlighetslivet. For kjønnsopererte blir utvalget gjerne mindre, for ikke alle mennesker klarer å se forbi det faktum at man har gått gjennom et kjønnsskifte. Det må alltid respekteres.

- Et kjærlighetsforhold må bygge på forholdet til deg som person, ikke bare til kropp. Så gjelder det å være trygg, og tørre å stå i det, sier Bjerkeli. I dag er han lykkelig gift og har en datter på fire år.

- Om man aldri tar en sjanse, er det vanskelig å noen gang vinne! sier han og smiler. Nylig kunne vi se og høre hans historie på «God Morgen, Norge».

Støtte avgjørende

- Har du noen råd til Kevin og Oliver framover?

- Jeg tror det er avgjørende å ha støtte, slik de to guttene har i sin familie og sitt nærmiljø. Synlighet gir alltid større forståelse, for spesielt i små samfunn er hemmeligheter spennende. At de to nå kan være åpne om sin prosess, skyldes at de har et aksepterende miljø rundt seg som forstår at disse skrittene må tas. Det vil være en klar styrke i tiden framover, sier Bjerkeli.

Han råder guttene til «å skynde seg langsomt» i prosessen, slik at både hode og kropp kan henge med.

- Ofte kjenner man på utålmodighet og vil fortest mulig bli ferdig, men alt har sin tid og man skal kunne leve livet sitt underveis. Og utfordringer, ja de vil man fremdeles ha, for det er en del av å være menneske!