Det er tolv år siden Jan-Børre Ingolfsen flyttet fra Glomfjord, og sluttet i korpset. Men han er fortsatt korpsets største fan, og har fått med seg godt over halvparten av forestillingene korpset har hatt.

- Det har blitt en fin førjulstradisjon å reise til Glomfjord å få med seg dette showet. Og når jeg blir spurt om å lede hele greia fra scenen, tar jeg det som en voldsom tillitserklæring, sier han.

De knappe tre årene lofotværingen bodde i industribygda, gjorde at han knyttet vennskap og felleskap til korpset, som fortsatt pleies godt.

Første gang Jan-Børre kan fortelle at det er første gang han er konferansier, men er ikke direkte overrasket over å få oppgaven.

- Jeg har vært toastmaster noen ganger, og på en blåtur med korpset ble jeg lurt til å stå i bresjen for snakkinga. Jeg er jo glad i å prate, og har aldri noe problem med å holde skravla i gang, så da har jeg vel kvalifisert meg for jobben, ler han.

Ikke snakke for mye - Dette er en helt unik gjeng. Jeg opplevde fellesskapet i hornmusikken som så godt, at jeg aldri helt klarte å forlate korpset, selv etter at jeg flyttet til Bodø. Dessuten er de jo så flinke, og jeg får skikkelig «fot» når de spiller, sier han.

Han har lagt en plan for kvelden, men er slett ikke sikker på om han klarer å følge planen.

- Jeg har jo et ansvar for å presentere riktig låt, og gi artistene den tiden de trenger. Men jeg kan nok ha en tendens til å snakke for mye. Hodet jobber hele tiden, og jeg må prøve å videreformidle stemningen som musikken setter, sier han før forestillingen.