Siv Tone Hansen

Jeg sa ja til å være med i politikken i hovedsak fordi jeg ønsker at vi skal forbedre hjemmetjenestene i alle kretsene. Eldreomsorg er verdens viktigste jobb. Man skal stelle godt med de eldre i kommunen, de som har bygd opp og tatt vare på våre omgivelser. Målet er og bør være, at de skal få bo hjemme så lenge som mulig. De har jobbet hardt og betalt sin skatt. De har vært tro mot sin kommune, som de er så glade i. Hva har de igjen? Noe vi trenger å bli mye bedre på er å gi hverandre anerkjennelse mens vi lever.

Jeg stilte på liste for Ap/Krf, da bedre hjemmetjenester i alle kretsene var en av de fire viktigste sakene de skulle jobbe for. Nå på fjerde året i kommunestyret er vi dårligere stelt enn vi noen gang har vært. Snakk om valgflesk og falsk fasade.

Maskiner kan ikke løse alt

Helse- og omsorgssjefen i Rødøy sier at det er trygt og godt å bli gammel i Rødøy kommune. Alle får den hjelpen de har bedt om. Hun sier videre at vi har mye hjelp i velferdsteknologi. De kan tilby ringetilsyn til de eldste i bygda som nærmer seg 100 år. Har de et ønske om å snakke med noen ellers kan de få snakke via en skjerm. Mennesker trenger mennesker. Maskiner kan ikke løse alt. Det kom vel tydelig frem i reportasjen brennpunkt hadde på NRK.

Vi får beskjed om å melde inn behov. Man kan umulig melde inn behov som kommer om 3 år, men man vet jo at når eldrebølgen slår inn om få år så blir der et behov. Nabokommunen Lurøy har vært smart. De har bygd ut og er forberedt på det som kommer. De sitter ikke og venter på at folk skal søke. De har hode til å regne ut selv hva som kommer litt frem i tid. Rødøy kommune er ikke forberedt i det hele tatt. I Rødøy skal alt være som det har vært. Helse- og omsorgssjefen i Rødøy sier at du kan ikke regne med å få så mange tjenester i hagen når du har valgt å bosette deg, i det som kanskje er Rødøy kommune sin mest sentrale krets, Øresvik.

Vi blir sammenlignet med Myken og området lengst inne i Melfjorden. Her er vi 1. 5 time unna sykehus. Vi er på fastlandet og er ikke avhengig av båter. Hadde det vært vilje kunne vi fått til mye i vår krets. Men viljen har ikke vært der på flere tiår. Politikerne har ikke jobbet for hele kommunen. Forrige ordfører uttalte i et folkemøte ved Øresvik skole at de hadde gjort dårlige valg, og det triste er at dette bare fortsetter. I tillegg får man høre fra sine medsøstre i Rødøy at Reformen leve hele livet som kom i 2018 mest trolig er tilegnet større plasser. En reform som gjelder for hele landet.

Null hjemmesykepleie Ved inngangen av 2023 skjer det jeg har forespeilet og fryktet. Den 4. januar blir min pappa akutt, kritisk syk. En gallestein hadde satt seg fast i åpningen av galleblæra og forårsaket betennelse. På ettermiddagen kontaktet vi legevakta. Ingen ambulanser var tilgjengelig.  Ambulansen på innlandet var i Aldersundet på tur til Mo. Legebåten måtte snu ved Telnes grunnet dårlig vær, og ingen helikopter i luften.

AMK spør meg om vi har hjemmesykepleie som kan ta noen viktige målinger for dem. Jeg svarer som sant er at i Øresvik krets har vi ikke hjemmesykepleie. De som sitter og har ansvar for oss er 1 time med ferge og halvtimes kjøretur unna. Så det kaller jeg null hjemmesykepleie. Vi bor ca 1200 mennesker i Rødøy kommune, og har ca 12 sykepleiere ansatt i kommunen.  123 mennesker bor i vestre Sørfjord og vi har ingen sykepleier. Da må man ha lov å si at det er dårlig fordelt.

Heldigvis for pappa at datteren hans er sykepleier, og fikk utført målinger som var livsviktige for hans tur i køen til ambulansen. Utstyr for riktige målinger måtte jeg til nabokommunen Lurøy å låne. Det tok cirka 6,5 time fra vi ringte legevakta til vi var kommet oss på sykehuset. Så infeksjonen fikk tatt godt om seg og eksploderte i kroppen. Han fikk blodforgiftning og kroppen begynte å stenge ned. Nyrene sluttet å virke. De måtte legge han i respirator neste formiddag. Vi ble oppringt om kvelden. De var usikre på om de klarte å berge han. Rana sykehus gjorde en fenomenal jobb. Vi får ikke skrytt nok av dem. Det var gul beredskap i hele landet og verken Bodø, Tromsø eller Trondheim hadde kapasitet å ta imot Pappa. Det var heller ingen ledige helikopter.

Kunne dø i køen For å overleve måtte gallesteinen som satt fast fjernes. De informerte oss om muligheten for at pappa kunne dø i «køen» for å få hjelp. Var det noen yngre mennesker som trengte akutt hjelp kom de til å bli prioritert. Det er hardt å høre at de kan hjelpe, men ingen har tid. Rana sykehus hadde tett samarbeid med Nordlandsykehuset i Bodø. Fredag 6. januar på formiddagen, sender Bodø sykehus en kirurg og en spesialsykepleier fra Bodø til Mo, som utfører den livsviktige galleoperasjonen. I tillegg hadde de med dialyseutstyret som manglet. Så heldigvis fikk pappa like god behandling der, som om han hadde vært på et større sykehus. All ære til det dyktige teamet på Mo. Uten dem hadde pappa ikke vært her lenger.

Etter ei uke på intensiven var pappa nok stabil til å flytte over til Bodø sykehus. Et redningshelikopter fra Brønnøysund kom og hentet han. I Bodø på intensiven ble han fortsatt overvåket med lupe. Et bedre stell og oppfølging kunne han ikke fått. Masse dyktig helsepersonell rundt han.

Nå etter en måned med dialyse er vi kommet så langt at nyrene virker selv. Han ble i dag overflyttet tilbake til Rana Sykehus for videre opptrening der.

Alle har vel fått med seg Brennpunkt på tv, som viser skrekkeksempler fra eldreomsorgen. Mennesker som trenger hjemmesykepleie må, enkelte dager, vente 24 timer på å få byttet en våt tissebleie. Jeg mener at Rødøy også lett kunne havnet som et innslag i dette programmet. I Øresvik har vi besøk fra hjemmesykepleien 1 gang i uka. Det er altfor lite når det er søkt om daglige tilsyn morgen/kveld.

Lange distanser Responstiden fra du ringer legen i Øresvik er altfor lang om minuttene teller. Hvis vi ringer legen så tar det cirka 40 minutter om Eyr Myken er klar å starte fra Kvarøy til Tjongsfjorden for å hente legen. Så er det nye 30 minutter med båten til Kilboghamn, og 1,5 times biltur med ambulanse til sykehuset. Det er viktig og samfunnsbesparende å ha hjemmesykepleie på plass i kretsene. De kan i samarbeid med legen spare inn på mange turer og minutter. Sykepleier ved Nordlandssykehuset oppfordrer meg å melde avvik på kommunen til Statsforvalteren. Vi som pårørende har ingen taushetsplikt sier hun. Hun forklarer viktigheten med å si ifra og samtidig stille spørsmål til hvem som er ansvarlig dersom det hadde gått galt. Legene forklarte pappa at han var et hårstrå fra døden. Vi må gjøre tiltak for å unngå lignende tilfeller.

På intensiven i Bodø spurte de mamma om vi har hjemmesykepleie som kan hjelpe oss litt når pappa kommer hjem. De ser på mamma som snart er 73 år. Hun sitter der og holder på krykkene sine. Hun har fått ny kneprotese i venstre kne. «Vi vil jo ikke slite ut deg også» sier sykepleieren og smiler. Det stikker i mitt sykepleierhjerte å vite at eneste alternativ for daglig hjelp i Rødøy er å bli installert på institusjon i Tjongsfjorden. Det er ikke noe galt med

pleien der, for all del. Men heldigvis er fokus fra legene, og helsepersonell ellers,  at pappa skal hjem. De legger vekt på hjelp i hjemmet.

Hadde Rødøy hatt viljen, spilt kortene sine riktig og prioritert pengene sine annerledes hadde vi hatt en samarbeid med nabokommunen Lurøy nå og problemet hadde vært løst. Men Rødøy er ikke med sin "robuste" økonomi villig til å betale den kostnaden. Alt er for dyrt når det kommer til ting som blir foreslått i Øresvik. Får barnslige kommentarer fra høyeste hold og øyfolk om hvorfor vi skal få noe som de andre kretsene ikke har og hvorfor vi skal få lettere tilgang på helsehjelp enn de andre har. Vi må prøve å begynne et sted.

Og for meg er det naturlig å begynne der det er et skrikende behov. Blir vanskelig å få til alt til alle samtidig. Sannheten er at vi politikere på 4. året ikke kan hake av noe som helst vi har fått gjennomført når det gjelder utbedring av hjemmetjenester i alle kretser. Forslag om egen båt, for å løse bedre hjemmesykepleie for øyfolket, ligger også dødt. En båt er eneste og beste løsning for den oppgaven, og det er det legene ønsker og vil være tjent med. Men hovedlegekontor i Jektvik skal vi ha, uansett om resten av kommunen går til grunne.

Rødøy kommune trenger store endringer. Å bo i en krets uten hjemmesykepleie gir ikke bolyst. Eldre folk i bygda planlegger at når de når en viss alder, så må de flytte til mo. Ungdommene våre skyr plassen. De flytter unna for unna. Nylig har enda et ungt par forlatt bygda og flyttet til mo. Vi har hjemkjære, dyktige ungdommer som hadde bygd og bosatt seg i kretsen, dersom det var livsgrunnlag for det. Det er ikke tilrettelagt for noen ting. Ungdommene er akkurat like lite verdsatt som de eldre i bygda. Det er ingen som gir noen anerkjennelse.

Vi er nå på fjerde året med lovnader om utredning for Øresvik krets. Vi trenger ikke flere utredninger. Vi trenger handling fra politikerne.

Kommunen er ansvarlig for å gi forsvarlige helsetjenester til de som oppholder seg i kommunen.  Nå må politikerne i Rødøy ta sitt ansvar.