Kjetil Sandaa (51), 2017:

- Vi lever ikke av historie, selv om den er god å ha i ryggen. Fokus er frem. Det må til, skal vi overleve!

- Det var litt dårlig tilrettelagt, kan vi vel kanskje si.

Gründer, og fremdeles høyst tilstedeværende medhjelper, Johan Arne Sandaa (82), humrer, tenker tilbake og mimrer.

I år er det 55 år siden han returnerte til heimbygda for å bosette seg. Og starte egen bedrift. Over et halvt hundre år siden han forlot våren i Danmark med gartnerdrømmen i ryggsekken og kona Dagrun på gang. Hjemme i Meløy var det full vinter med en meter tørrsnø. Det var bare å starte med snømåking, «boom-plutselig var det vår i bakkan».

Gründeren: Far sjøl, Johan Arne Sandaa. – Det var ganske imponerende det svigerfar fikk til, han startet opp med ikke mye mer enn en spade og ei trillebår i startkapital, sa Monica under samtalen vi hadde.

Gründeren: Far sjøl, Johan Arne Sandaa. – Det var ganske imponerende det svigerfar fikk til, han startet opp med ikke mye mer enn en spade og ei trillebår i startkapital, sa Monika under samtalen vi hadde.

- Jeg kjøpte 13 mål her på Sandaa og etablerte J.H Sandaa Gartneri. Så var jeg i startgropa. Grønnsaker og litt sommerblomster var satsingsområdet den gangen.

Tidene som endrer seg Bjelleklang og du grønne glitrende tre, adventsstjerner og hengende juledrømmer. Kjetil peker og forklarer. Oppe i taket der skal det komme et roterende juletre, på bakrommet her ligger esker med amerikanisert pynt som kan lyse opp hele husfasader. Trender er viktigere enn noen gang før. Før hver høytid eller sesong brukes gjerne tre til fire uker på å klargjøre butikken. Kan det tenkes at det er et pes å følge med?

På lag: Monika Mehus Sandaa og blomsterdekoratør Stine Skotheimsvik. – Det er en styrke at vi har ansatte som alle har fagkompetanse, tror Monica.

På lag: Monika Mehus Sandaa og blomsterdekoratør Stine Skotheimsvik. – Det er en styrke at vi har ansatte som alle har fagkompetanse, tror Monica.

- Bransjene var «tydeligere» før og sånn sett var dagene mer forutsigbare, mener Kjetils ektefelle og samarbeidspartner, Monika Mehus Sandaa (49).

- Nå er vi konstant på jakt, vi ser frem, stadig på leting etter de rette tingene å ha i butikken og de lure beslutningene som skal og må tas.

- Da pappa startet opp har jeg hørt at mange var skeptiske. På den tiden brukte man penger på mat og nødvendigheter, ikke på ting man strengt tatt ikke behøvde, som for eksempel sommerblomster, forteller Kjetil.

Både Kjetil og Monika merker at forbrukerne shopper på en annen måte nå enn tidligere. Nye handlemønster, dels som årsak av at samfunnet er i endring, mens ei annen forklaring finnes i de fysiske forutsetningene. Lokalene er ganske så annerledes enn de var for fem tiår siden. Investeringer er tatt, og Hageland-gjengen har også lykkes med det de har gjort.

Fra 50 til 2000

- Hmm ja, i 1963 hadde jeg ferdig et murhus på rundt 50 kvadrat. Det var kombinert utsalg og arbeidshus. Før jeg kunne bygge måtte jeg sprenge vekk en fjellknaus på tomta. Steinen ble knust og brukt til å drøye betongen.

Akkurat den detaljen fikk etterfølger Monika og Kjetil merke godt da tiden kom for utvidelse og mur skulle sprenges for å lage åpning for dør inn til ny avdeling. Monika flirer og husker:

- Det var solid, det gamle. Det var nesten umulig å få hull.

1963, 1972, 1987, 1990, 2011 – årstall som har ført bedriften et steg videre, gitt økt volum og grunnlag for å skape flere lønnsomme arbeidsplasser. I dag telles 2000 kvadrat under tak fordelt på flere veksthus og butikk. Ekteparet Sandaa mener de har vært heldige med det de har bestemt seg for å gjennomføre. Timing har vært rett i forhold til faktorer utenfra som har gitt positiv effekt.

Tre-sammen: Monika, Kjetil og Johan Arne foran Hageland Sandaa slik det ser ut i dag.

Tre-sammen: Monika, Kjetil og Johan Arne foran Hageland Sandaa slik det ser ut i dag.

- Da vi foretok utbygging i 1987 kom den omtrent samtidig som Svartistunellen ble åpnet og trafikken forbi gartneriet økte. Alt henger sammen, stor aktivitet i kommunen gir større kundegrunnlag. For oss i handelsstanden er det en stor fordel også, med mange lokale aktører som sammen «lokker» folk til vårt distrikt for å handle. Derfor synes også vi at det trasig når butikker legges ned. Sammen gjør nemlig sterk. Stor tilfredshet for overtagelse

Ikke press for å overta, men stor tilfredshet når beslutningen tas. Slik beskriver Johan Arne følelsen han og kona Dagrun satt med da sønnen bestemte seg for å bli gartner på heltid og komme inn i familiebedriften og overta i 1991.

- Jeg kjente aldri på ei forventning om at jeg måtte eller var nødt. Min interesse for yrket kom gradvis i 16-17-års alderen. Egentlig brukte jeg tiden på allmenn uten å planlegge. Så dro jeg i militæret, etter det praksis og så blei det toårig gartnerskole.

Da hun møtte han, sivilagronom og Monika fra Nesna, var i gang med trygg og fast jobb som næringssjef i Hattfjelldal, og skulle bare besøke en studiekamerat i Meløy.

-Så traff jeg Kjetil og skjønte fort at hvis jeg skulle få denne mannen så måtte jeg flytte.

Kjetil flirer og kommenterer raskt:

- Det ble nok en skikkelig opptur for deg å komme hit å få jobbe sammen med meg.

Litt alvor og begge enes om at god arbeidsfordeling og dialog legger grunnlaget for at ektepar fint kan klare å jobbe sammen, år etter år.

- Så har svigermor og svigerfar alltid vært verdt sin vekt i gull. Vi hadde ikke kunnet drevet slik da ungene var små, hadde det ikke vært for all hjelpa de har gitt oss. Fremdeles er Johan Arne en enormt viktig støtte for oss i høysesongene, understreker Monika.

Nøysomhet, nøysomhet og mer nøysomhet Å overleve 55 år i en bransje i stadig endring, i en kommune med varierende innbyggertall – det krever noe. Hageland Sandaa vet hva det vil si å omstille seg, den endringsviljen er en medvirkende faktor til at de har omsetningsvekst, år etter år.

- Vi har bygd ut over tid og har ikke overinvestert. Helt fra starten har driften vært nøysom i den forstand at det aldri har vært et mål om å hente ut overskudd til privat økonomi. Å legge stein på stein, drive med langsiktig tenking og lose penger tilbake til bedriften er beslutninger som for vår del har vært fornuftige, rette valg.

Stabil helse, god arbeidskapasitet, det å innse at å være selvstendig næringsdrivende aldri kan bli ni-til firejobb, alle viktige eksempler på hva som må til for å overleve på lang sikt.

- Den menneskelige ressursen, våre ansatte, kan nesten ikke verdsettes høyt nok. De er svært dyktige, og alle har fagbrev på området de jobber med. Det at vi har klart å holde arbeidsstokken stabil, tilby dem stillingsstørrelser de er fornøyd med, er noe av det som gjør at det går bra, tror Kjetil.

Kjedestyrt og kjerneproduksjon

Fra 1962 og frem til -86 var ferdig dyrkede grønnsaker en del av sortimentet til Hageland.

- Da jeg starta var dette den sikreste måten å ha stabil inntekt på, og jeg leverte mye engros i tillegg til salg over disk, husker Johan Arne.

Den viktigste bærebjelken er fremdeles egenproduserte varer. I landet som helhet blir det færre og færre hagesenter som driver frem plantene selv på denne måten. Hageland Sandaa gikk mot strømmen da de på starten av 90-tallet gjorde et kvantesprang innen egenproduksjon og bygde de største veksthusene som i dag er fulle av planter.

- Kvalitet er viktig, ved å slippe å frakte varene beholdes friskheten hos sårbare vekster, understreker Monika som sammen med resten av staben snart skal levere rundt 7000 julestjerner til kunder i jule-handle-modus.

- Hva med å bestemme seg for kjededrift, var det ei vanskelig beslutning? Lurer vi.

- Det er enormt tøft å stå utenfor i dag, nærmest umulig.  Vi velger å takke ja til styreverv i Hageland-kjeden. Slik kan vi påvirke og være med å bestemme, det har vært viktig for oss å ha innflytelse. I tillegg får man mye faglig hjelp når man er tilknyttet et nettverk med gartnere, mener Monika og understreker at det er helt uaktuelt å gå på akkord med egne krav til kvalitet. Da heller stå utenfor.

Johan Arne runder av samtalen vår:

- Jeg har ikke for vane å skryte, men jeg er voldsomt stolt av det Monika og Kjetil har fått til. Rent følelsesmessig er det tilfredsstillende når livsverket forvaltes godt!