Jan-Harald Cato Leon Servold Hansen
Fellesskap og tilhørighet – i Meløy
I både nyere, og til dels eldre tid, har det «stormet» en del innad i Meløy kommune,
hovedsakelig innenfor det offentlige og kommunale området. Det blir fremhevet både mangler, avvik, lovbrudd og mere til. Men uansett hvordan en snur og vender på det, er det ikke av en positiv og utviklende karakter.
Det er i denne sammenhengen ikke nødvendig hverken å navngi eller referere til hvilke saker og omstendigheter det gjelder, et grunnleggende søk på nettet vil få frem de poengene nevnt ovenfor (eller gå inn på kulingen.no eller an.no og gjør søk på «Meløy»). Det samme gjelder når en snakker med folk rundt omkring i kommunen – det er ikke mye positivt eller oppløftende å spore.
Jeg flyttet tilbake til Meløy kommune i 2017 etter vel 18 år i «Nordens Paris». Valget var nyansert, men det faktum at en holdt på «å bo seg i hjel» var godt beskrivende. På daværende tidspunkt gikk ca to tredjedeler av inntektene til bolig samt å komme seg til og fra arbeid.
Meløy hadde ikke da hverken eiendomsskatt, planer om bomstasjoner eller lignende på tapetene. Jeg sparte penger direkte gjennom å komme «heim». For de som ikke vet det, jeg er født og oppvokst i Meløy kommune.
I tiden mens jeg vokste opp var det mye diskusjoner om nordbygda og sørbygda, «fiffen» som bodde i Glomfjord og annen «skjiitsnakk» for å gjøre det enkelt. Dette er faktisk noe som enda den dag i dag lever i beste velgående. Ordlydene har endret karakter, men grunnprinsipper og holdninger er fortsatt de samme. Når en får høre det som jeg velger å kalle «bitching» mellom ulike bygder og det som verre er, og så stilles det samtidig kritiske spørsmål om lave fødselstall, fraflytting og manglende utvikling, er det da så merkelig? Hadde ikke jeg hatt den bakgrunnen
jeg har, så ville nå ikke Meløy kommune vært først på lista når jeg skulle bosatt meg på nytt.
Ei heller ville jeg ha gjort den vurderingen førsteprioritet hadde jeg visst at det både ligger eiendomsskatt på privatpersoner og bompenger på agendaen. Både eiendomsskatt og bompenger er noe av det mest usolidariske og ekskluderende som skapt. Når en i tillegg kan lese at det er «vedtatt» at Meløy kommune skal ha bompenger, da vil jeg gjerne se den offentlige kunngjøringen – tilgjengelig for alle, for jeg har ikke mottatt noe informasjon på dette.
Hvis svaret på dette er å lete seg frem via x antall nettsider så er det en kollektiv
«skivebom» som både ekskluderer og diskriminerer. Hvem ved sine fulle fem kan påstå at å innføre avgifter som slår så skeivt ut kan være inkluderende og skape utvikling og bolyst?
Fylkesveien er fylke og dertil statens ansvar. Da må også utgiftene til det hentes derfra, og ikke fra lokalbefolkningens lommebok. Adresser regninga der den hører hjemme, se fylke og stat.
Hvis det er sånn at det har pågått en økonomisk «fyllakjøring» over en rekke med år, og kanskje tiår, da må en kanskje heller seg på hvor lekkasjene i pengesekken er? Det blir litt som å øse en båt som har hull i baugen. Tettes ikke hullet så vil den nå fortsette å ta inn vann uansett hvor mye du øser og eventuelt pumper ut …
Og her er mitt poeng; Meløy kommune har mange gode kvaliteter som en faktisk ikke finner overalt. Kommunen har både grunnskoler, barnehager, videregående skoler, sykehjem, butikker, primær/sekundær og tertiærnæring, kraftproduksjon, muligheter både for skogvandring, fjellvandring, fiske samt adskillig flere fritidstilbud enn det som var i min oppvekst (innbyggertallet var høyere da jeg vokste opp på 80-tallet). Så hva er årsakene til denne «trivselen i misnøyen» som en kan mistenke florerer?
Meløy kommune er en stor kommune arealmessig (873,83 km²) med flere og dels spredte bosettinger. Selv om en har sin lokale tilhørighet så må en også erkjenne at vi alle sammen bor i en og samme kommune.
Enhver kommune må sitt kommunesenter og det må en bare akseptere. Tror få ville ha gått med på at alle funksjonene som kreves for å drifte en kommune skulle vært plassert ut over hele dette arealet, jeg ville i alle fall syntes det ville vært tungvint.
Likevel vi må heller ikke få en kommune hvor bare de som bor innenfor kommunesenteret skal kunne nyte godt av tilbudene (se ekskluderende tiltak for å tekke fylkeskommunen med flere). Vi trenger alle, alle innbyggerne – både «innfødte» og tilflyttede. I stedet for å tilnærmelsesvis bare ha fokus på hva som ikke virker eller ikke eksisterer så må vi alle sammen ha fokus og se på hva som virker og hva vi kan gjøre noe med – i fellesskap.
At bare enkeltindivider eller grupper alene skal «dra
lasset» kan bli oppskrift på både fallitterklæring og mere til. Og vår kommune blir ikke rausere og skaper tilhørighet med å ramme innbyggerne mer enn det som allerede er.
Det blir feil å anta gjennom et gjennomsnitt at alle innbyggerne i Meløy kommune ligger i den «øvre middelklassen» og oppover. Kommunen har en stadig aldrende befolkning, og dertil er det rimelig å kalkulere økende grad av minstepensjonister og kanskje uføre. En hundrelapp ekstra for å komme seg til og fra en butikk for det nødvendigste kan fort slå hardere ut enn en tror.
Vil barn og ungdom kunne delta mer i fellesskapet hvis foreldrene ikke har råd til de økte utgiftene for å kunne delta?
Til neste år er det kommunevalg. Det bør være i alles interesse at valget vil bringe frem både et fellesskap og tilhørighet, uavhengig av hvor du bor og hvilken alder, yrke eller bakgrunn du har.
Vi i Rødt Meløy vil være en garantist for at vi fortsatt skal ha skole, sykehjem og generell velferd i hele kommunen, for alle i kommunen. Fellesskapet fungerer. Det er i fellesskap med andre mennesker vi utvikler oss, og det er i samarbeid med andre vi kan skape et bedre samfunn.
Vi kan ikke skape en perfekt kommune, men vi kan alle sammen bidra til en funksjonell og konstruktiv kommune.
På vegne av styret i Rødt Meløy
Jan-Harald Cato Leon Servold Hansen
Styremedlem i Rødt Meløy og 14. generasjons meløyfjerding