Tor- Anton Andersen
En førsteside pluss en side inne i avisa Kulingen viser alvorlighetsgraden ved hærverket. En tynn kjetting er klippet over, og veggen er bøyd over ca. 15 gr viser vel det store omfanget av skadene? Det påstås at kjetting og hengelås er kuttet opp til flere ganger, etter det vi kjenner til er dette skjedd kun en gang.
Har var det brukt stor makt kan en lese, ved videre etterforskning ble det funnet flere bokser med energidrikke ved sperringen. Det var nok ikke nok drikke medbrakt, da en ikke kunne få veggen mer en 15 gr. over?
Ellers er hull i sperringen ikke å forveksle med hull vi finner i panteautomater. Ved panting bruk riktig hull!
Spøk til side:
Statkraft skal ha kredit for at de har skiltet godt. Det første skiltet ved hengebrua opplyser om at området er svært rasutsatt, og at all ferdsel i trappene og området rundt skjer på eget ansvar. Det neste sier at trappen er stengt pga ras, en steinblokk løsnet i september 2015 og skadet noen trinn nederst i trappa.
På oversiden av trappa er det også skiltet, og det er nå også kommet en sperring m/hengelås. Ved reparasjon av trappa har Statkraft gjort om trappene til en stillasje så en kan klatre opp på trappa hvor som helst på de øverste 350 trinnene. Hensikten med reparasjon av trappene var vel å bringe tilbake dette som et nasjonalt kulturminne, hva er hensikten med å forandre trappene totalt dersom de ikke skal brukes lengre ?
Det er verdt å merke seg at Statkraft som begrunnelse for å stenge trappene sier dette har med sikkerhet å gjøre. Dette rimer dårlig med at de i en lang periode selv har benyttet trappen i over 3 måneder i 2022 som adkomstvei opp til Nedre Naver både for seg selv og innleide entreprenører. Etter det jeg kjenner til stiller vel Arbeidsmiljøloven langt strengere krav mht sikkerhet for egne ansatte/innleide entreprenører når arbeid skal skje i Statkrafts regi.
Dette forholdet er rapportert inn til Arbeidstilsynet. Statkraft nevner også at trappa er en anleggstrapp, noe som ikke stemmer. Den har vært brukt helt siden 1918 som tilgang til fjellene både for egne ansatte samt for befolkningen i Meløy for øvrig. Hva er så lovligheten med disse tiltakene Statkraft har satt i verk, som da hindre allemannsretten til dette området som har vært en rett i mere enn 100 år.
Ingen er ansvarlig for ras i naturen. Se Friluftslovens §20 bokstav c , og § 13 mht Ulovlige stengsler eller skilt. Videre sier Friluftslovens §40 at ulovlige skilt/stengsler kan fjernes, herunder nevnes også i §20 Kommunens plikt til å avgi uttalelse i slike saker. Friluftsloven stiller strengere krav og er mere omfattende enn Forvaltningsloven mht kommunens plikt til å følge opp evt. brudd på Friluftsloven.
Kommunen har, som de er pliktig til, bedt Statkraft om hvilken lovhjemmel de kan vise til for å stenge Fykantrappa for Allmenheten. Både lokalt og Regionalt (Narvik) har kommunen ikke fått tilsvar Derfor har Meløy Kommune nå sendt dette til hovedkontoret i Oslo.
Saken har vært tatt opp i kommunestyre, der kommunaldirektør sier det har vært avholdt en rekke møter hvor denne saken har vært tatt opp. Siste møte ble avhold des. 22. Det viser seg at Meløy Kommune ikke har referat fra disse møtene, kommunen har ikke fått tilgang til referat fra møtene, da Statkraft anser dette som intern informasjon?
Det fremkom i kommunestyret at Statkraft har blitt kraftig provosert over at Meløy Kommune har tatt opp denne saken med Statkraft enda kommunen er pålagt dette gjennom Forvaltningslov og Friluftsloven. En må lure på hvem som setter premissene for hvordan lovverket skal praktiseres i en kommune?
Dette føyer seg dessverre inn i en lang praksis der Statkraft nærmest opptrer egenrådig uten å ta hensyn til lokalbefolkningens interesser. Alle foreninger i Glomfjord ønsker at Fykantrappene skal åpnes for allmennheten, se innslag i AN 17.1.2023.
Vedtaket om å stenge Fykantrappene ble ensidig fattet av Statkraft uten noen som helst involvering hverken av kommunen eller øvrige interessenter. Meløy Kommune kan i denne saken fatte vedtak om at stengselet/skilt er ulovlig satt dersom ikke Statkraft innen rimelig viser til lovhjemmel for sitt vedtak.
Skulle Statkraft være uenig i et slik vedtak fra kommunen er Statsforvalter i Nordland ankeinstans. I denne saken forventer vi at Meløy Kommune følger opp dette, og at Statkraft forholder seg til Friluftsloven. Av og til kan det være nyttig også for en statsbedrift å tenke over hvem en er til for. Viser til reklameinnslag fra 2022 der Statkraft utbasunerte at Statkraft er eid av befolkningen i Norge og skal tjene allmenheten.