Tor-Anton Andersen

Statkraft har i 2021 og 2022 leid inn et firma for å vedlikeholde/sette Fykantrappa i stand. Dette syntes alle var veldig bra, det var spesielt behov for å ta delen av trappa under «henget» ca. 500 trinn opp i trappa.

Når en ser resultatet av dette vedlikeholdet kan en bli både forbauset og skuffet. Den slanke fine trappa bygget for over 100 år siden av anleggsfolk er når fullstendig forandret. Den er «forsterket» på kryss og tvers, og ligner nå mest på en stillasje på den del av trappa som nå er «reparert», dette gjelder de 350 øverste trinnene av i alt ca. 1130 trinn.

Det er skuffende at Statkraft gjennomfører et slikt «vedlikehold» på en trapp som de ønsker å verne for ettertiden. Etter det jeg kjenner til er vel dette et ledd i Statkrafts verneplan for å ivareta kulturhistorien mht. kraftutbyggingen som startet for over 100 år siden.

Lite fortsåelse for historien

Dette viser liten eller ingen forståelse for historien som Statkraft burde være en bærer av. De som bygget denne trappa, skal ha all ære for sine kunnskaper og ferdigheter. Trappen trenger ingen forsterkninger, bare vedlikehold og utbytting av slitte/morkne materialer.

Dette har jo vært gjennomført tidligere i alle år trappa unntatt de siste 15 – 20 årene. Det er en kjensgjerning at trafikken via Rallarstia nå medfører at en god del turgåere tar trappa ned selv om denne er stengt. Når en kommer til toppen av trappa via Rallarstia er det fortsatt over 1 times gangvei til parkeringsplass på Navnløs, da er fristelsen stor for slitne turgåere å ta snareste veien ned trappa.

Stor risiko ved klatring over stengsel

På tur over hengebrua over Fykanåga etter trappene møter de da et 2 meter høyt stengsel som må klatres over med fare for å falle 6 – 7 m ned i steinura under hengebrua. En kan lure på om Statkraft har foretatt en risikoanalyse hvor også dette er vurdert.

Steinsprang i naturen vår har vi hele tiden, men dette farlige stengselet er satt opp av Statkraft, og dermed er Statkraft ansvarlig for dette. At mange går ned trappene selv om de er stengt vet jeg, da jeg har pratet med mange av dem i forbindelse med vårt arbeide på Røde Kors-hytta like ovenfor trappene.

Argumentet for å ta trappene er at de er for slitne til å fortsette etter stien mot Navnløs. De tar sjansen selv om vi i Røde Kors advarer mot å gå ned trappen. I tillegg er Røde Kors forhindret fra å ta raskeste vei opp til Nedre Navervann om noen der trenger hjelp.

Hvorfor er ikke Statkraft opptatt av sitt omdømme?

Hvorfor er det så vanskelig for Statkraft å samarbeide med lokale organisasjoner? I fjellheimen vår er det gjennom generasjoner utført utrolig mye dugnadsarbeid av ulike frivillige organisasjoner for å gi best mulig tilgang til dette området som betyr så mye mht. rekreasjon. Derfor er det ekstra trist å møte de holdningene som Statkraft står for.

For Meløy og Glomfjord er det viktig at vi har attraktive lokalsamfunn for å kunne rekruttere ansatte til de varierende arbeidsoppgaver vårt arbeidsliv byr på. Det kan også bemerkes at sist sommer var Fjellveien opp til Navnløsvann totalt stengt i vel 5 uker. Det er forståelig at veien var stengt når arbeid foregikk i tunellene samt under asfaltering, men Statkraft la ikke vekt på å holde veien åpen når det ikke foregikk arbeid som krevde at veien var stengt. Veien var også stengt i helgene selv om det ikke foregikk arbeid.

Dermed var allmennheten utestengt fra Glomfjellet samt Lahko Nasjonalpark i hele denne perioden. Dette ble ensidig bestemt fra Statkraft uten diskusjon med berørte organisasjoner. I så måte er et stengt fjell det siste vi trenger!