I februar og mars i år ble virksomheter over hele landet intervjuet til NAVs årlige bedriftsundersøkelse.

I Nordland melder bedriftene at de kunne ansatt 3104 flere dersom søkerne hadde hatt rett kompetanse. Det melder NAV i en pressemelding.

Den største mangelen på arbeidskraft er innen helse- og sosialtjenesten, men overnatting- og serverings-virksomheter sliter mest.

– Mangelen på arbeidskraft er noe lavere enn i fjor, men det er fremdeles en stor utfordring for virksomhetene i Nordland å få tak i personer med riktig kompetanse, sier direktør ved NAV Nordland Cathrine Stavnes.

– Av alle landets fylker er det kun Finnmark som har strammere arbeidsmarked enn Nordland, med størst mangel på arbeidskraft sett i forhold til størrelse på sysselsettingen.

Alvorlige rekrutteringsproblemer

Nesten én av fire Nordlands-virksomheter (23 prosent) opplever å få ingen eller for få kvalifiserte søkere til ledige stillinger.

Ikke overraskende er det helse- og sosialtjenesten som opplever størst mangel. Topp tre av yrker med størst mangel er innenfor denne næringen.

Sykepleierne troner øverst på statistikken med mangel på 501 personer, etterfulgt av helsefagarbeidere (259) og legespesialister (170).

Totalt kunne næringen ansatt nesten 1 400 flere dersom de hadde fått tak i riktig kompetanse.

I Salten melder 21 prosent av bedriftene i undersøkelsen at de har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft på grunn av manglende kompetanse. Åtte prosent av Salten-bedriftene melder at de har måttet ansette noen med annen eller lavere kompetanse enn de søkte etter.

Trenger flere kokker

Til tross for den store mangelen på arbeidskraft innen helse, er det innen overnatting- og servering at problemene er størst.

Ut fra størrelsen på denne næringen og en opplyst mangel på arbeidskraft i 216 stillinger, gir dette fylkets strammeste arbeidsmarked. Mangelen på kokker er desidert størst og utgjør en stor utfordring for hotell- og restaurantbransjen.

– Mangelen på arbeidskraft innen hotell og restaurant er særlig alvorlig når vi nå står foran en travel sommersesong, sier Stavnes.

– Det er ikke nytt at rekruttering til denne bransjen er vanskelig. Særlig innen kokkeyrket merkes problemene godt. Det vil være nødvendig for denne og flere bransjer å senke de formelle kravene til utdanning, og rekruttere blant de som har erfaring og interesse for å jobbe i bransjen. Om en inkluderer noen som har stått utenfor arbeidslivet vil vi i NAV kunne bidra med våre virkemidler.

Optimisme 

Det er fortsatt optimisme for fremtiden blant virksomhetene i Nordland.

25 prosent av virksomhetene forventer å ha flere ansatte om ett år, 66 prosent forventer samme antall, mens kun 8 prosent venter nedgang i antall ansatte.

Nordlands-virksomhetene er blant de mest optimistiske i landet. Bare Troms har høyere nettoandel virksomheter som venter høyere sysselsetting det kommende året.

Blant næringene i Nordland er det kun undervisning og offentlig forvaltning som regner med nedgang i sysselsettingen.

Det ventes sysselsettingsvekst i alle regionene i fylket, og bare Lofoten og Vesterålen har større optimisme enn Salten.

Inkluderende rekruttering

I Nordland finnes en stor gruppe personer som vil ha behov for ekstra oppfølging, kvalifisering eller tilrettelegging for å kunne delta i arbeidslivet, og NAV er derfor interessert i å få innsikt i virksomhetenes vilje til å inkludere.

I årets bedriftsundersøkelse i Nordland har de derfor lagt til et ekstra spørsmål, der de spør om de er positive til å rekruttere personer med behov for ekstra oppfølging eller tilrettelegging.

51 prosent av virksomhetene svarer bekreftende på dette.

– Det er positivt at over halvparten av virksomhetene i Nordland er villige til inkluderende rekruttering, spesielt siden det er mange i fylket som står utenfor arbeidsmarkedet, blant annet fordrevne ukrainere, sier Cathrine Stavnes.

– Her kan vi i NAV bidra med gode løsninger som kvalifisering, lønnstilskudd eller andre økonomiske virkemidler, i tillegg til oppfølging sammen med utdanning og helse. Det kan gi stor personlig verdi for den enkelte å være en del av arbeidslivet, samtidig som bedriftene får dekket sitt arbeidskraftsbehov.