Bakgrunnen var at Norsk Industri og Fornybar Norge hadde kjøpt og betalt for en såkalt forskning fra Rystad Energy som feilaktig avskriver kjernekraft i energiforsyningen for Norge. To seriøse og uavhengige forskere ved NTNU påpekte store svakheter og feil i rapporten fra Rystad Energy som feilaktig avskriver kjernekraft.  Det falt ikke i god jord hos vindkraft bransjen som straks mobiliserte et personlig angrep på forskerne fra rektor ved NTNU.

Det finnes annen såkalt forskning som vindkraft bransjen har kjøpt og betalt for. For eksempel har jeg sett at de to største produsentene av vindkraft turbiner i Europa, danske Vestas og tyske Siemens, har kjøpt slike rapporter som viser at vindkraft er bærekraftig. Det heter at en vindturbin i løpet av ni måneder produserer mer energi enn det brukes for å produsere, etablere og drifte den i løpet av sin levetid. Det står i sterk motsetning til hva uavhengige forskere mener. For eksempel ser jeg at den anerkjente energi analysatoren Gail Tverberg fra UoI Chicago har skrevet at all vindkraft er et energisluk som bruker mer energi enn det produseres.

Ser man på Vestas og Siemens sine rapporter ligner det mer på «tenk på et tall». Ni måneder er et godt tall å presentere for folket. Så fylles det på med sofistikerte grafer for å gi et vitenskapelig preg. Det kan stilles mange spørsmål ved disse rapportene. Det første jeg tenker på er hvordan man beregner hvor mye en turbin produserer i løpet av ni måneder. Det kan faktisk være helt vindstille.

Jeg synes det er ganske skremmende at vindbransjen har kanaler for styrende grep mot høyere utdanning og fri forskning. Kan det finnes usunne koplinger også mot embetsverket og politiske miljøer. Norske myndigheter bruker jo vindbransjens såkalte forskning som grunnlag for vedtak om framtidens energiforsyning. Og viljen er stor for å pøse på med subsidier i milliardklassen til en bransje som har liten eller ingen nytteverdi.

Almar Bergli