Vi vet jo at de har forskning som er kjøpt og betalt for som viser at vindkraft er bærekraftig. Det tar ni måneder. Det er i sterk motsetning til det som frie og uavhengige forskere mener. Jeg peker vanligvis på den anerkjente energi analysatoren Gail Tverberg som kommer fra UOI Chicago. Hun er av mange sett på som den største kapasitet på energi i USA selv om hun er kvinne. Hun har skrevet at vindkraft er et energisluk som bruker mer energi på produksjon av utstyr, etablering og vedlikehold og drift enn det blir produsert i anleggenes levetid. Ut fra det kan man slå fast at vindkraft i Norge i beste fall er grønnvasking av skitten energi fra Europa.
Jeg ser også at talspersoner i bransjen som Knut og Åslaug har kjøpt og betalt 1,5 millioner for forskning på kjernekraft. De har da fått velge resultat på øverste hylle. Det syntes litt rart at vindbransjen ville betale så mye for forskning på kjernekraft. Men det kan kanskje være ment som et bidrag for å få all debatt om kjernekraft dit peppern gror.
Jeg tror ikke at det er ren ondskap som ligger bak vindbransjens brennende ønske om å rasere Helgelandskysten. Årsaken kan kanskje være at de ser vanvittige milliarder av subsidier i det fjerne. På Utsira Nord har Regjeringen vedtatt å subsidiere to av de grønne parkene. De to parkene er tilsammen nøyaktig lik størrelse som en aktuell grønn park på Helgelandskysten vil være. Europower har anslått at subsidiebehovet på de to feltene på Utsira Nord kan bli i overkant av 80 milliarder (80 000 millioner kroner). På Helgelandskysten kan det bli langt større. Man kan muligens forvente at anlegget har en levetid på 20 år.
Det vil nok være fristende for de som jakter subsidier. Mange drømmer nok om å bli nye subsidiemillionærer. Kanskje de kan bli så rike at de ikke lenger har råd til å bo i Norge. Løsningen blir da å flytte til Sveits hvor de kan leve et lykkelig liv med likesinnede. De kan for eksempel også reise til Norge i sitt private jetfly for en liten jakttur på Hardangervidda.
Vindkraft alene er helt ubrukelig til industri eller alminnelig forsyning. Det kreves enorme mengder balansekraft. Spørsmålet er hvor mye kraftsystemet i Nordland har kapasitet til å fase inn. I den størrelse det er snakk om er det svært lite sannsynlig. Da kan det bli mørkt og kaldt i stua når systemet kollapser.
Har vi egentlig bruk for slik kraft i det hele tatt? Det produseres jo en god del vannkraft i Nordland i dag. Hva skal den nye kraften brukes til? Er det eksport til Europa som er første prioritet? Skal vi få nye datasentre som produserer kryptovalyta for kriminell aktivitet? Eller er det andre store luftslott som med noen få arbeidsplasser som skal legge grunnlag for millionbyer i Nordland? Jeg synes at det gamle ordtaket som heter “Tæring etter næring” er på sin plass her. Hvis man makter å prioritere industrien og det verdiskapende næringslivet vi har i Nordland kan vi kanskje klare oss uten himmelropende eventyr som ikke har noen som helst verdi.
Almar Bergli