– Det er en grillhytte, den første installasjonen som skal forskjønnelse området. Et kommunalt prosjekt de kalte «Kystbyen Ørnes». Så lang det eneste som er bygget på dette utfylte området, svarer jeg.

Kjøpesenter

Han ser undrende på meg. Vi tar turen over vegen, og vandrer ned til grillhytta. Uansett hvor positive vi prøver å være, kan vi slå fast at den såkalte grillhytta ikke pynter opp området. Hverken innvendig eller utvendig.

Vi går videre langs fyllinga i retning rundkjøringen.

-Er det så mye trafikk her på Ørnes at det er nødvendig med en rundkjøring?

- Planen var at det skulle bli et kjøpesenter her på denne fyllinga. En lokal entreprenør lovet i 2010 at kjøpesenteret garantert skulle stå ferdig til julehandelen i 2012.

- Hva skjedde?

Jeg puster tungt, og tenker at dette blir en større utgrening. Oppfølgingsspørsmålet var forventet.

-Hva skjer nå?

- Tja, hvem vet. Kanskje noen bygger et eller annet. Kanskje Coop Nordland. Vi får se..

Kafé

Vi krysser gangfeltet, og passerer vinmonopolets butikk. Og forteller at dette er handelssentrum i kommunesenteret.

-Folk kaller det for senteret, sier jeg.

-Dette er ikke et senter. Et kjøpesenter er en samling av flere selvstendige, eller enkeltstående butikker, i en bygning eller et bygningskompleks med felles senteradministrasjon. Med felles inngang, slår han fast med autoritet.

Han jobber som senterleder er i et kjøpesenter sørpå.

Jeg unnlater å fortelle at en del av bygningsmassen er et resultat av en tidligere egenrådig ordfører, et servilt formannskap, og kommunestyrets manglende kompetanse på sentrumsutvikling. Og at det skjedde på 80-tallet.

-Vi tar en kopp kaffe, foreslår han.

-Det er ingen kafé her. Det var en tidligere, i andre etasje, sier jeg flaut.

-I andre etasje? Det er jo bare tull. Kafé skal være på gateplan.

Nå prøver jeg på noe positivt.

Det virker som veien blir til mens Meløy kommune går seg vill.

Miljøgate

– Dette er en kommunal miljøgate, sier jeg da vi passerer den tidligere kafeen der skiltet på veggen ennå forleder folk til å tro at den eksisterer.

– Hvorfor går ikke miljøgata helt frem til rådhusparken?

– Planen var at den skulle gå helt frem til kaia. Altså ned til fergeleie og kaiområdet på Ørnes, sier jeg. Og skjønner at dette blir igjen mange oppfølgingsspørsmål. Om økonomi og kompetanse. Og det stemte. Vi grillet på balkongen, og gjesten konkluderte:

– Det virker som veien blir til mens Meløy kommune går seg vill.

Jeg sitter igjen med en flau smak i munnen. Og tenker at det å være guide i kommunesenteret i Meløy skaper flere spørsmål enn svar. Gode intensjoner er viktige. Men for noen er planlegging et mysterium.