I et land som Norge så har vi for så vidt en ytringsfrihet, og bra er det. For å få en utvikling både politisk, sosial, psykologisk, og ikke minst økonomisk, da trengs det både motstand og uenigheter. Ideelt sett kommer man sammen frem til en eller annen form for «gylden middelvei». Du og jeg Jørn Fredrik, kommer sannsynligvis ikke til å bli enig om den europeiske unionen eller for den saks skyld, enhver form for sentraliserings- eller globaliseringspolitikk.

Likevel er det noe som må rettes frem i søkelyset; personangrep og hersketeknikk. I ditt svar på mitt debattinnlegg kom det lite, eller ingen, saklig argumentasjon knyttet til EU eller det (påtvungne) «energisamarbeidet» herunder ACER. I stedet ble det ytret at jeg, undertegnede, må «utvikle litt respekt for det norske folkestyret, før (jeg) fabler og babler mer om demokrati og totalitære regimer. Mye tyder på at ... har en fryktelig svak forståelse av begge deler...». For ikke å snakke om at jeg visstnok har en «bisarr» forståelse knyttet til EU. Hersketeknikker er en uting, og i de seinere år også blitt et redskap i det norske politiske landskap. I svar på mitt innlegg er det sterk indikasjon på mellom annet området «latterliggjøring» (https://snl.no/hersketeknikk). En kan synes og mene forskjellig om mennesker, men det var da noen finurlige beskrivelser av meg selv, fra en person jeg aldri har møtt eller ellers har noen sosial relasjon til. Jeg kunne selvsagt selv ha gjort meg opp noen analyser tilbake, basert på innlegg og annen tilgjengelig informasjon, men det holder jeg meg for god til. En ting kan jeg likevel si; jeg hadde forventet bedre fra personer med nære bånd inn i Stortinget og det offentlige rom ellers. Å diskutere sak til sak er en side, men når en går på person og ikke sak, da trår man over mer enn ei grense.

Jørn Fredrik Mellem representerer, min forståelse av Europabevegelsen, i denne debatten generalsekretær for en instans som er proeuropeisk. Sannsynligvis ligger det i stillingsinstruksen å tale EU sin sak, uansett forhold og kanskje bedrive lobby-virksomhet på Stortinget? Jeg på den andre siden er så imot EU at jeg vil påstå at jeg «hater» alt denne konstruksjonen EU representerer. Å tro at Europa skal enes etter modell fra de forente amerikanske stater og lignende, blir kanskje i beste fall god underholdning for utenforstående. Men det var ikke det innlegget her skulle handle om, vi kan ta det en annen gang?

Respekt er en ganske skjør og lite håndgripelig, men viktig del av det å være menneske. Men for å få respekt så må det også foreligge tillitt. I dagens politiske og økonomiske landskap er det dessverre ganske lite tillitt ute å spore. Forakt for både lokale og nasjonale politikkere er faktisk et stort problem i Norge. Mange tør ikke delta i det offentlige forum av frykt for hva som kan skje med en som person, og kanskje deres familie.

Men for å avslutte denne tilbakemeldingen så ønsker jeg å poengtere følgende. En avtale er ikke en dom, eller hamret i stein. En avtale kan annulleres hvis en av partene ønsker det, det er helt vanlig praksis. I tillegg må det foreligge en eller annen form for balanse knyttet til en avtale. Slik som EU i det siste har ytret seg ovenfor Norge, så vil jeg ikke kalle det en balanse. Derimot fremstår det hele som maktmisbruk og indirekte trusler uten å formulere det i klartekst. Det at Norge ikke vil ratifisere og ta i bruk en bråte av EUs direktiver bør nå være et klart signal i seg selv, igjen basert på min forståelse og opplevelse. Press, tvang og trusler for å nevne noe, er så langt unna demokrati og folkerett så det synger etter.

Vi kan gjerne både være uenige og diskutere saker, men spar meg for personangrep og hersketeknikker. Det blir bare for dumt og simpelt. Og ja kjære Jørn Fredrik, jeg har mye jeg pusler med utenom politikk. Politikk er noe jeg gjør ulønnet og frivillig.

Jan-Harald Cato Leon Servold Hansen Lagsleder, Rødt Meløy