Jeg flyttet hjem til Ørnes høsten 2019, med en plan om å reise ut igjen sommeren 2020. Enten til Oslo, Paris eller Asia. Slik ble det ikke. Stengte grenser og en koronapandemi førte til at planene måtte endres.
Planer som resulterte i at daværende redaktør og daglig leder i Kulingen, Ingunn Dahle, spurte om jeg ikke ville ha sommerjobb som lokaljournalist. Å jobbe som lokaljournalist? Det kunne vel ikke være noe gøy?
Jeg har ved siden av studier jobbet som journalist i e-sport. Jeg tenkte at å skrive om lokale nyheter kunne på langt nær være like spennende som å skrive om e-sport. Men, jeg svarte ja og sa jeg kunne prøve meg i tre uker. Det svaret og den sjansen er grunnen til at jeg i dag fremdeles er i Meløy, og at jeg nå har et ønske om å bo her i fremtiden.
For i jobben som lokaljournalist fikk jeg virkelig øynene opp for hva Meløy kommune er og består av. Jeg fikk lov å møte stolte folk, dyktige bedrifter eller skrive om aktuelle nyheter som opptar og berører folk. Etter tre uker ble jeg tilbydd fast jobb, og jeg takket ja. Dette var noe jeg ønsket å fortsette med.
Når jeg skal oppsummere hvilke saker som skiller seg ut for meg, er det saker som omhandler livets mirkaler, men også hvor sårbart livet kan være.
Saken jeg har lagt mest energi i omhandlet Tuva Levie som ble gravid i en alder av 16 år. Jeg fulgte henne og kjæresten Hermann i nesten ett år. Med timeslange samtaler om hvordan livet som gravid var, livet etter fødselen og livet som småbarnsforeldre. Saken er i dag den mest leste plussartikkelen i avisas historie, og en sak jeg virkelig er stolt over.
LES SAKEN: Tuva ble gravid som 16-åring - Deler åpenhjertig om tiden
Samtidig er det nok en annen sak jeg vil huske best. En sak hvor jeg fikk en telefon en søndagsettermiddag når jeg var på fjelltur i Gildeskål. Jeg ble spurt om jeg kunne dekke en minnesmarkering. Ungdomsmiljøet ønsket å hedre en av sine egne, da Thomas-Andre omkom i en arbeidsulykke. Å se 100 ungdommer samle seg på Storvikstranda med fakler, etter å kjørt bilkolone fra Ørnes, er uten tvil det sterke inntrykket jeg har hatt som journalist. Stillheten på stranda gjorde også at jeg tenkte over min rolle. Jeg tok bilder under markeringen, men å be ungdom stille opp til intervju føltes ikke rett. Jeg lot ungdommen ha sin markering i fred, og intervjuet ble gjort dagen etter når tid og sted føltes mer riktig.
LES SAKEN: Et samlet ungdomsmiljø holdt minnemarkering for Thomas (22)
Jeg vil si at saker som omhandler folk er det som har gitt meg mest motivasjon. Jeg har ofte fått det jeg trenger til en nyhetssak ganske fort, men har fortsatt praten med de jeg møter. Rett og slett for jeg er fasinert og interessert i hva som opptar menneskene som bor her.
Så jeg vil rette en stor takk til alle som jeg har møtt i forbindelse med min jobb. Enten det er næringslivsledere som vil fortelle om hvor bra de gjør det, mennesker som har opplevd noe kult, barn som har gjennomført en milepæl eller noen som har møtt motgang. Det er folkene som har gjort jobben i avisa så overraskende gøy, og en jobb jeg vil anbefale til alle.
Men hvorfor tar det da slutt, om arbeidshverdagen er så spennende og givende?
Parallelt med min jobb i Kulingen, har jeg etablert et eget selskap. Et selskap som i august arrangerte e-sportprosjektet Arctic Gaming Experience. Norges største e-sportturnering ble en langt større suksess enn jeg hadde forestilt meg. Både lokalt og internasjonalt.
Nå har jeg tatt et valg. Et valg som baserer seg på at jeg har en unik mulighet og posisjon til å hjelpe mitt lokalsamfunn. Da velger jeg å satse alt. Jeg satser alt på at jeg fortsatt skal skape ting for barn og unge i distriktet. Jeg satser alt på at jeg skal fortsette å promotere de mulighetene som finnes her ut til hele verden. Og jeg satser alt på at et nytt eventyr kan skapes nettopp her hvor folk stiller opp for hverandre.
Jeg vil avslutningsvis takke mine kollegaer, både nåværende og tidligere. Ingunn, Thomas, Astrid, Ellinor, Synne, Hilde, Rolf, Kenneth og Marianne. Selv om vi ikke er den største arbeidsplassen har det alltid vært et fellesskap og en tilhørighet. Jeg ønsker dere lykke til videre, og sier tusen takk for meg!
Les også:
Årets nordlending 2022 - Eirik (28) kan bli den første vinneren fra Meløy!