Gassen som blir ledig når turbinene stanses kan eksporteres og gi gode inntekter til Norge. Hvis gassen for eksempel selges til Spania vil den gi ekstra energi for Det Grønne Skiftet der. Utslippet i Spania blir 850 000 tonn co2 ekstra. Men det vil ikke belaste det norske klimaregnskapet og det vil heller ikke påvirke klimaet i Norge. Egentlig blir resultatet det samme hvor, bare gassen brennes utenfor Norges grenser.
Så er man i gang med å bygge den mest effektive overføringslinjen for kraft fra Nordland til Finnmark. Linjen er i dag kommet fram til Skaidi men veien videre er noe kronglete. For å komme videre til Hammerfest må linjen passere et område hvor noen samer driver med reinbeite. Det må avsluttes på vanlig måte med ren overkjøring eller små bestikkelser, på fagspråket kalt kompensasjon. De samme problemene synes å være tilstede når denne linjen skal føres videre til Varangerbotn. Men i Norge har vi gode tradisjoner med å løse sameksistens med reindriften. Det enkleste er bare å gi konsesjon til utbyggerne, så vil reindriften etter hvert bli avviklet på en god måte uten at noen blander seg inn. Den store overføringslinjen skal ikke brukes til å overføre kraft fra Nordland. Her trenger man ikke å være bekymret for industri og næringsliv. Selv om det ikke finnes ledig kraft i Finnmark vil det automatisk komme nok kraft når linjen er ferdig bygget. Den kommer bare.
I Varangerbotn skal det bygges kraftkrevende industri i stor skala. Tusenvis av arbeidsplasser skal sikre bosetningen i Finnmark. Hvor arbeidskraften skal komme fra er foreløpig noe usikkert men en stor del av dagens næringsliv må nok fases ut. Det blir nok veldig bra hvis man kan samle folket i Finnmark på et mer sentralt sted enn bosettingen i dag.
Det skal bygges mye vindkraft for å bidra til Det Grønne Skiftet. Planen er å bygge enorme vindkraft anlegg på Rastigaissa og andre steder på Finnmarksvidda som bare ligger der til ingen nytte i dag. Det skal også bygges mye havvind ute i Barentshavet. Til sammen ti til femten milliarder kilowattimer (10 – 15 TWh), kanskje mer. Det er en merkelig plan som synes å være en svært urealistisk. Vindkraft er ikke brukbart hverken til industri eller alminnelig forsyning uten store mengder regulerbar balansekraft. Slik kraft finnes ikke i Finnmark eller Troms. Selv om man legger ned all industri og det meste av annet næringsliv i Nordland for å bruke krafta til balansekraft gjennom den store overføringslinja så blir nok det veldig puslete. Selv om man da starter opp gassturbinene på Melkøya igjen vil det ikke være mulig å fase inn vindkraft av noe betydning.
Almar Bergli