Glomfjord Grendeutvalg har over tid hatt gode relasjoner til Meløy kommune, og reagerer derfor over å bli holdt utenfor i en så viktig sak som legetjenesten er for oss.

Grendeutvalget leser i mediene at kommunen har økonomiske utfordringer, og vi har forståelse for at politikerne må ta grep. Den største utfordringen for legetjenesten skal være stabilitet og fagmiljø, og som følge av det store kostnader tilknyttet vikarbruk. Vi er ikke kjent med at det er gjort noen forutgående analyse av behov og konsekvenser annet enn det som framkommer i et uklart saksdokument på kommunens hjemmeside like i forkant av formannskapets møte. Basert på utvalgte økonomiske tall konkluderer dokumentet med flytting av legetjenesten i Glomfjord til Ørnes, og det uten å se saken i en større samfunnsmessig sammenheng. Her er det kun fokus på økonomi, og det er ikke vurdert konsekvenser for brukerne av tjenesten.

Grendeutvalget har til nå vært beroliget av opplysninger gitt i et intervju med kommunelege Eltayeb Khalafalla i Kulingen 21. juni, der han bekrefter at det i fremtiden skal være tre legekontorer i drift i Meløy. I intervjuet roser han prøveordningen med “Nordsjøturnus” for legene i Glomfjord. “Ordningen er bedre enn å ha vikarer som kommer og går. Dette er eneste måten å rekruttere erfarne spesialister til distrikts Norge”, er han sitert på. I saksdokumentet vises det til innleie av legevikarer som den største økonomiske og faglige belastningen for legetjenesten i Meløy. Da skulle en tro kommunen ville verne løsningen i Glomfjord, som i tillegg til økonomi scorer godt på både stabilitet og fagmiljø. Grendeutvalget er fornøyd med denne fremsynte løsningen kommunen har valgt for legetjenesten i Glomfjord.

Ifølge saksdokumentet til formannskapet er innsparingseffekten ved å flytte legekontoret til Ørnes 1,3 millioner kr. Det som følge av sambruk av støttepersonell. Inngåtte avtaler knyttet til de tre stillingshjemlene i Glomfjord må naturlig nok videreføres. Det samme gjelder inngått leieavtale i Glomfjord, med årlig kostnad 1,5 millioner kr. frem til 2032. Den økonomiske gevinsten er altså ikke til stede, og nedleggelse kan ikke forsvares i forhold til verken økonomi eller samfunnsmessige kostnader kommunen påfører Glomfjordsamfunnet. At en meget velfungerende legetjeneste i Glomfjord settes i spill gjennom en hastesak, er derfor ikke til å forstå.

Glomfjord legekontor betjener ca. 1500 personer, en fjerdedel av kommunens befolkning, hvorav ca. 1100 bor på tettstedet og derfor har kort avstand til kontoret. I tillegg til å ha barnehage, grunnskole og videregående skole, er Glomfjord kommunens mottakssted for flyktninger. Stedet har også en del arbeidsinnvandring.

Glomfjord er som kjent et kraft- og industristed, og vertskap for i overkant av 10 bedrifter. Helgeland Smolt bygger dessuten et moderne smoltanlegg i Kilvik, i tunnel-avstand fra Glomfjord. Glomfjord Industripark og Statkraft har ved en tidligere anledning i 2018 advart sterkt mot flytting av legetjenesten ut av Glomfjord. De etterlyste den gang en ROS-analyse (Risiko og sårbarhetsanalyse), og ba om å bli involvert dersom spørsmålet om nedleggelse av legetjenesten i Glomfjord skulle komme opp igjen. Det fikk de løfte om i eget brev fra ordføreren. Grendeutvalget er gjort kjent med at kommunen ikke har fulgt opp dette. Som kommunens desidert største verdiskaper og med de ressurser industriparken besitter, er dette sterkt å beklage. Gode løsninger må kunne skapes i fellesskap.

Yara er Nord-Norges største kjemiske bedrift, og har sammen med det øvrige næringslivet på stedet uttrykt sterk bekymring og uro over at akuttberedskapen kan forsvinne. Næringslivet og Grendeutvalget er også redd for hvordan nedbygging av sentrale servicetjenester på industristedet kan svekke bedriftenes konkurranseevne mht. rekruttering av og stabilitet blant ansatte.

Trygge og gode arbeidsplasser i Glomfjord utgjør grunnplanken for hele kommunen. Det er ingen hemmelighet at større nasjonale og internasjonale selskap allerede gjør research på stedet for mulige nye investeringer og bedriftsetableringer i lokalene etter konkursen til Norwegian Crystals. Det er heller ingen hemmelighet at slik research også omfatter stedets infrastruktur “utenfor” industri- og kraftporten, slik som gode fritidstilbud, natur, skole, offentlige tjenester, handel o.l. utgjør.

Dette er vesentlige forutsetninger for at de mange bedriftene i Glomfjord også i fremtiden skal kunne konkurrere om kompetent arbeidskraft. Grendeutvalget mener at det er som kraftprodusent og industriell motor i kommunen at Glomfjord best kan bidra til kommunens vekst og fremgang i årene fremover. Det vil derfor være en dårlig beslutning om kommunen legger ned legetjenesten i Glomfjord.

Ragnar Drevvatne, Jan Robert Skaland, Ida Tinnan, Silje Horsberg Hagen, Vidar Breivik, Øystein Raade, Line Svartis, Anna-Elisabeth Kristiansen

Glomfjord grendeutvalg