Kommunene Rana, Narvik, Hemnes og Hattfjelldal gikk på limpinnen mens andre som for eksempel Meløy, Sørfold og Fauske på fornuftig måte takket nei.
Resultatet for Terra-kommunene var store økonomiske problemer, enorme saksutgifter og skikkelig blåmandag. Terra Securities gikk konkurs og de amerikanske fondsselskapene krevde sikkerheten i framtidige kraftinntekter innfridd.
Kan man se at historien gjentar seg i de samme kommunene. Mer eller mindre tvilsomme investorer dukker opp med enorme luftslott som krever enorme mengder kraft. Mye dreier seg om produksjon av hydrogen. Helt urealistisk ettersom det ikke finnes et marked og heller ikke infrastruktur for lagring og transport. Så skal det komme enorm produksjon av vindkraft som er helt umulig uten balansekraft.
Man får bare håpe at kommunene har lært av gamle synder. At de ikke satser kommunens økonomi eller disponibel kraft i slike luftslott. I Rana ser man at kommunen ikke kollapser når Freyr batteri går på trynet. Det skyldes at kommunens økonomi forvaltes forsvarlig og at et solid industrimiljø ligger i bunn. Alle som har syslet litt med nyskaping vet at man er veldig heldig hvis et av ti prosjekter har livets rett.
Eller er det slik at det kan forventes at staten stiller opp og subsidierer etablering og drift av alle nye luftslott.
Almar Bergli