Skribenten i dette leserinnlegget utrykker bekymring for om Helgelandskysten ødelegges av vindturbiner til havs. Jeg ønsker å oppklare noen misoppfatninger som tydeligvis rår, noe som forhåpentligvis demper bekymringen.
Et vanlig spørsmål er hvor stor en havvindpark blir, og leserinnlegget beviser at ikke alle finner realistiske svar. Området som skal utredes er 11 000 kvadratkilometer. Utredningen gjøres for å finne ut hvor – innenfor dette store området – det er lurest å plassere turbinene. Målet er mest mulig nytte og minst mulig skade. NVE beskriver en typisk utbygging å være 1000 MW (= 1 GW), med tetthet på ca 5 MW per kvadratkilometer. Det betyr en utbygging på 200 kvadratkilometer. Det er knappe 2 % av området som konsekvensutredes. Det høres kanskje mye ut å kartlegge 11 000 kvadratkilometer for å bygge ut 200 kvadratkilometer. Men hensikten med dette er å finne det mest egnede området, og denne grundigheten bør settes pris på.
Når skribenten beskriver et scenario hvor kysten bygges ut fra Støtt via både Træna og Vega og helt ned til Leka, er det åpenbart en overdrivelse av størrelsen på en havvindpark. Det er faktisk en overdrivelse av størrelsen på utredningsområdet også. Utredningsområdet ligger 40km vest for Træna i nord, og 65 km vest for Vega i sør. Området som skal utredes er veldig stort, og ingen vet ennå hvor i dette store området eventuelle vindturbinene vil stå. Skulle man finne det best å plassere turbinene lengst nord-øst i området (et lite sannsynlig scenario basert på den kunnskapen Ocean Cluster Helgeland har innhentet) vil den nærmeste turbinen ligge ca 40km rett vest for Træna. Det tilsvarer avstanden fra Bodø til Fauske i luftlinje, eller halvveis over Vestfjorden fra Bodø til Værøy. Om det viser seg at den sørvestlige delen bygges ut, da betyr det vindturbiner opptil 170km vest for Vega. Eller Bodø – Værøy tur-retur.
Men hvorfor skal vi bygge ut havvind? Skribenten i leserinnlegget velger å ikke nevne dette, men de fleste kjenner bakgrunnen: Verden trenger mer fornybar energi for å nå våre klimamål, og vi er på ingen måte i rute. Vi i Norge liker å tenke på oss selv som flinke til å bruke fornybar energi, men ca 50% av energien vi bruker er fossil og bidrar til global oppvarming. I eksempelet har vi skissert en havvindpark med 1000 MW effekt. I løpet av et år vil denne produsere ca 4 300 GWh, eller 4.3 TWh energi. Det tilsvarer ca 5 ganger Bodø sitt energiforbruk, eller 2 ganger Mo Industripark, eller halvparten av Oslo sitt. Det kunne også erstattet 3% av det fossile energiforbruket til Norge. Med 30 slike havvindparker (Ambisjonen i Hurdalsplattformen er faktisk akkurat 30 000 MW havvind-konsesjoner innen 2040) kan Norge blitt en 100% fornybar energinasjon. Tiden vil nok vise at en kombinasjon av flere fornybare energikilder må til for å klare de utslippskuttene som må til. Fortsetter vi som før så ender det i klimakatastrofe, så det er ikke et alternativ. Løsningen ikke er enkel, tøffe prioriteringer må til. Og vi trenger modige politikere og næringsaktører med gode evner og hjelpemiddel til å forklare valgene vi tar. En forutsetning er uansett at vi alle forholde oss til de samme faktaopplysningene.
Thomas Borgen Klyngeleder Ocean Cluster Helgeland