«Ja, men til Ørnes??» Utsagnet i kommentarfelt på Facebook fortalte det meste. Galt var det at legekontoret i Glomfjord skulle flyttes. At flyttingen skulle skje til Ørnes gjorde vondt verre. Det kalles den evige visa. Alt skal til Ørnes, manes det frem i refrenget. Og det ser ut til å virke.

Meløy kommune har brukt to forsøk på å endre dette. For 4 år siden dukket PR-Meløy 2020 opp. Som et forsøk på å samle Meløy til en kommune. Det gikk ikke bra.

Det andre hadde tittelen Utviklingsprogram Meløy 2019-2024. Begge forsøkene kollapset. Og i dragsuget forsvant tanken om å styrke Ørnes som kommunesenter.

Kystbyen

Det manglet ikke på møter, konsulenter og til slutt rapporter på glanset papir. Men det nytter ikke med fagre ord når mange nok ikke vil. I Meløy er bostedsadressen avgjørende.

«Det oppleves som en utfordring at Meløy består av flere markerte bygder: Meløy, Ørnes og Glomfjord skifter på å fronte kommunen utad» stod det i forordet til PR- Meløy. De innleide konsulentene fant snart ut at det ikke eksisterte en vi-følelse i Meløy. Kommunestyret bekreftet dette, og avviklet hele prosjektet. 1-0 til kretskampen, og 0-1 mellom Ørnes og resten av kommunen.

Neste prosjekt hadde enda større ambisjoner. Nå skulle «Kystbyen Ørnes» på kartet. Området fra Mosvold til Spildra næringsområde skulle utvikles.

Det tok ikke lang tid før sannheten traff initiativtakerne midt i fleisen.

Motstand

Reaksjonene i sosiale media, og i avisene, uteble ikke. Begrepet «Kystbyen Ørnes» ble etter hvert et hånende uttrykk.

Latterliggjort over alt ellers i kommunen. Frustrasjonen over motstand, og mangel på samarbeid, førte til at daværende kommunaldirektør Adelheid Kristiansen skrev følgende:

«Meløy er i dag ekstremt fragmentert og bærer preg av at hver enkelt bygd, særlig Glomfjord og Enga er i opposisjon og tydelig motarbeider videreutviklingen av vårt felles kommunesenter Ørnes, og det er svært ødeleggende på arbeidet med å gjøre Meløy kommune attraktiv for de som bor her og vurderer flytte hit.» Adelheid og resten av administrasjonen hadde ikke tatt høyde for at motstanden mot Ørnes var større enn tanken på å et kraftig kommunesenter kunne styrke Meløy som kommune.

Begrepet «Kystbyen Ørnes» ble etter hvert et hånende uttrykk. Latterliggjort over alt ellers i kommunen.

Aldri sentrum

Nå har det rent en del vann i havet siden dette skjedde. Fyllinga, som også er blitt et negativt begrep, ligger fremdeles urørt.

Politikerne har sørget for at Ørnes aldri får et livskraftig sentrum. Fordi Våtvikmyra skal utbygges med dagligvareforretning i tillegg til Europris og Montér byggevarehus. Langt unna det som i dag er et usammenhengende sentrum.

Og nå er kommunen blakk, og på ROBEK. Ellers er ingen ting nytt.

Vegen til helvete er brolagt med gode intensjoner. Meløy er bedre på ord enn handling. Begravelsen til Utviklingsprogram Meløy 2019-2024 har funnet sted. Og vi noterer Ørnes – Meløy 0-2. Borteseier.

«I Andedammen» er en kommentarspalte skrevet av Erling Emil Eik. Her vil han ta for seg samfunnsaktuelle temaer med en lokal vri. Vil du delta i debatten? Send leserinnlegg til post@kulingen.no.