Ingen stiller seg negativt til dine svar uansett, du får bestemme av din egen frie vilje. Når det gjelder resten av verden, og nærmere bestemt Europa da er ikke dette like rett frem som et faktum ...

I løpet av de siste timer og dager har debatten på nytt omkring Norges rolle og den europeiske unionen (EU) fått en ny, og totalitær, vending. Hvis Norge nå ikke huter seg og godkjenner en rekke med lover og regler fra EU, på grunnlag av Norges tilknytning til EØS-avtalen, da vil dette få «alvorlige konsekvenser». Norge må også godkjenne den fjerde «energi-pakken» som er linket opp mot ACER-avtalen, for hvis ikke da kan det gå ille med landet, i følge EU.

Javel? Hva forteller denne retorikken fra EU om demokrati, frihet og selvråderett? Mitt svar i disse resonnementene er at de ikke betyr noen ting. Hvis man har fulgt med på diverse innspill og innlegg i de større avisene mellom 9. og 11. april 2024 så fremkommer det til stadighet ledende spørsmål som munner ut i at Norge må bli fullblods medlemmer av unionen, både på lovmessige grunnlag og økonomiske grunnlag basert på en fallende verdi på den norske kronen.

Den etablerte, og dokumenterte, historien har både bevist og demonstrert at «unioner» av større kalibre har hatt en særdeles varierende suksess, særlig når det har vært tvang og maktmidler inne i bildet. Det romerske imperiet og Sovjetunionen eksempelvis; hva skjedde med dem? Eksisterer dem i dag? Nei, og det var det en sabla god grunn til! De takter og toner som EU nå viser ovenfor land som Norge, begynner sakte, men sikkert å minne om mer totalitære metoder som kan gjenspeiles i Europa rundt 1933/1940. Ringer det ei bjelle?

Når ordbruken kommer inn i fraser som «alvorlige konsekvenser» da er vi inne i et farlig område. Dette er ikke demokratisk retorikk, men heller en skremselstaktikk og hersketeknikk fra en tid og systemer opplyste mennesker med en gjennomsnittlig kognitiv sirkulasjon vil ha seg frabedt.

Det hele fremstår som et skinnbedrag, eller en karikatur, der makteliten står og vifter med en loff og ei flaske rødvin. For når allmuen er mett og full, da er det heller ikke noe større motstand å møte. Å tro at Norge med et innbyggertall med litt over fem millioner i europeisk og global sammenheng vil, og har noe å si, blir direkte naivt og infantilt. Norge er et land fullt av penger på bok (oljefondet) og har naturressurser. Tilbake i historien har en kunnet se at ressurser har vært både direkte, og indirekte, årsak for konflikter og maktinteresser. Har du kontroll over ressursene, da har du også styringsmakt og kontroll over alt og alle.

Dessverre så har sannsynligvis den gjennomsnittlige innbygger i Norge blitt for lat og behagelig i sitt virke for å yte motstand og stå opp mot totalitære maktfaktorer. Så lenge man får sitte med mobilappene sine og bla seg gjennom reklame fra influensere på sosiale medium, og bestille matkassen sin så får resten bare ha det så godt. I Norge har hedonismen begynt å få gode og dype røtter. EU hadde sitt opphav i det som før ble omtalt som «den europeiske kull- og stålunionen» i 1951, men med de siste takter og toner så begynner de heller å høres ut som alternativ to til en viss demokratisk valgt politiker i 1933 ... For å sitere Jean-Jacques Rousseau: Quand le peuple n'aura plus rien à manger, il mangera le riche.

Jan-Harald Cato Leon Servold Hansen Lagsleder, Rødt Meløy