«Hjemmesykepleie er den delen av kommunehelsetjenesten som driver med pleie og omsorgstjenester for personer som bor utenfor helseinstitusjon. Tjenesten er en vesentlig del av eldreomsorgen, selv om det ikke bare er eldre som mottar hjemmesykepleietjenester».

Hjemmetjenesten i Meløy er delt inn i to sektorer: hjemmetjenesten nord, som har fra Reipå til Kilvika, pluss Mesøy og Støtt, og hjemmetjenesten sør, som går fra Sandvika til Åmøyhamn til Holandsfjorden og Ågskardet, dessuten går også Bolga og Meløya under hjemmetjenesten sør. Hjemmetjenesten har sammensatt kompetanse, der det er viktig med samarbeid mellom sykepleier, helsefagarbeider, ufaglærte, ergoterapeut, fysioterapeut, lege og helsesekretærer, sykehus, sykehjem og andre helseinstitusjoner, og ledere. Dette tverrfaglige samarbeidet er vesentlig for å kunne yte god tjeneste til våre brukere. Det er altså mange som inngår under hjemmetjenesten, og alle er like viktige.

Vi ser stadig at det kuttes i ulike sektorer i kommuner og stat. Dessverre så ser vi også at det ofte er helsesektoren som preges av disse kuttene. Meløy kommune går mot et underskudd på 60 millioner kroner. I september i år kom beskjeden om at kommunen hadde utfordringer med å betale løpende faktura og lønn til ansatte, og at kommunen derfor så seg nødt til å ta i bruk kassakreditt. Det ble gitt beskjed om at alle typer innkjøp måtte vurderes strengt før de ble gjennomført, også innleie av vikarer og ekstrapersonell. Dette er selvfølgelig noe som vi ansatte kjenner godt på. Den største utgiftsposten hos oss er klart og logisk nok lønn. Ut fra denne beskjeden betyr det at fast ansatte ikke får jobbe ekstra, samtidig som vi har fått beskjed om at vi ikke får ta inn nye ansatte. Dette fører til mye overtid fordi vi ikke har nok personale å ta av ved sykdom, som igjen fører til sykemeldinger som kommer av stress, utbrenthet og slitasje. Konsekvenser av dette er at de som er igjen på jobb må arbeide enda mer enn tidligere. Utover dette kjenner mange på dårlig samvittighet over å ikke klare over alt vi skal i løpet av en dag. Vi opplever at brukere hos oss ikke får den pleien, omsorgen og oppfølgningen de har behov for – og vedtak på.

Når vi ansatte får en telefon fra jobb vet vi at det som regel handler om mangel på personell. Vi vet at vi kanskje må på jobb i stedet for å være hjemme med familie eller lage middag med gode venner. Vi har behov for fritid med god samvittighet, og vet samtidig at hvis vi ikke kommer på jobb går det ut over andre kollega. Andre som kanskje er mer sliten enn «meg». Det føles ofte som vi ikke har noen valg. Det samme gjelder i perioder med sykdom. Vi vet at det er vanskelig å få tak i vikarer når vi er syke, og kan derfor ofte gå på jobb med både hodepine, menstruasjonssmerter og lite søvn. Det handler om prioritering av egen helse og fritid mot god bemanning på jobb, og det skal ikke være nødvendig. Vi må ha tilkallingsvikarer som kan bistå dersom noen blir syke. Det som står øverst over ting vi som ansatte ønsker oss er ikke høyere lønn, men en god nok grunnbemanning, og vikartilgang, til å kunne gjøre jobben vår på en trygg, forsvarlig og verdig måte ovenfor brukerne våre.

Samhandlingsreformen som kom i 2012 har ført til at pasienter raskere skrives ut fra sykehus, og flere oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunen, og behandlinger som tidligere bare ble utført på sykehus, utføres nå i pasienters hjem. Vi ser en annen pasientgruppe i dag enn vi gjorde for få år siden. I tillegg står vi i starten av en eldrebølge, med vesentlig økning av personer over 80 år – som er hovedmottakere av hjemmetjenesten. Vi er nødt til å være forberedt på en endret helsetjeneste, og vi er nødt til å være nok personale til å ivareta alle de nye oppgavene vi stadig vekk får.

Vi som jobber i hjemmetjenesten sør er stolte av jobben vår. For oss kjennes det meningsfullt å få hjelpe mennesker i hjemmene sine, for det er der veldig mange ønsker å være når de blir eldre. Men for at «hjemme» skal være den beste plassen å bo kan ikke dette være ett sparetiltak. Vi kan ikke effektivisere bort syke og gamle mennesker. Det er brukerne våre vi er her for, og vi strekker oss langt for å møte deres behov. Alle har de sin unike livshistorie, ulike utfordringer og ulike behandlingsbehov. Det viktigste må ikke glemmes: det er mennesker vi jobber med. Vi gjør allerede prioriteringer hver dag på jobb. Kuttene som nå gjøres vil gi oss betydelig mindre ressurser.

Hjemmetjenesten er opptatt av at de som har et stort hjelpebehov, hvor det kreves stor faglig kompetanse, også skal få mulighet til å ha mest mulig hjemmetid i trygge og kjente omgivelser. Det er jo også dette som er hovedbudskapet av den nye eldrereformen fra 2023 – eldre skal bo trygt og godt hjemme. Skal vi fortsatt klare dette trenger vi god nok grunnbemanning, det vil si riktig kompetansesammensetning og antall personer på jobb. Riktig kompetanse til rett tid er det viktigste vi har for å sikre forsvarlige og gode tjenester. Vi vet at manglende bemanning og kompetanse vil gå betydelig utover kvaliteten på tjenestene. Dette så vi tydelige eksempler på i Brennpunkts episode «bak lukkede dører» på NRK tidligere i år.

Vi vet jo at vi ikke står i en unik situasjon. Dette er type tiltak som går ut over alle, både i kommune og stat. Men som mange andre ønsker vi å belyse tema, spesielt i en kommune der nedskjæringer er det største fokuset per nå. Vi regner også med at flere i helsevesenet i Meløy kan stille seg bak mye av det som blir skrevet her.

For oss oppleves det som de som bestemmer i politikken ikke har innsikt og kunnskap nok for å ta disse avgjørelsene, som vi tenker er helt grunnleggende før man tar avgjørelser som preger store deler av den eldre befolkningen og mange ansatte i bedriften «Meløy kommune». Vi skulle ønske at de som sitter i kommunestyret og tar beslutninger og viktige avgjørelser kunne fått ett innblikk i vår arbeidshverdag, og brukernes hverdag, og på den måten vise hvorfor det er viktig at vi får økte, og ikke reduserte, ressurser. Arbeidshverdagen består av vedlikehold av arbeidsbiler, kontakt med lege og pårørende og forefallende arbeid inne på kontoret. Men mest av alt handler det om å se menneskene bak tallene.

Med vennlig hilsen

Emma R. Ø. Johnsen, sykepleier og verneombud

Hjemmetjenesten sør, Meløy kommune