- Nå håper jeg at vi om få år kan ha et landbasert oppdrettsanlegg. Da kan vi spille enda mer på gjenbruk av energi og en sirkulær økonomi. Leif Kristiansen

- Vi mener vi er vel så grønne som Mo Industripark, som har fått mye positiv oppmerksomhet. Få i verden skal kunne konkurrere med oss på grønt fotavtrykk og lavt CO2-utslipp! mener industriparksjefen.

- Smoltproduksjon har vi hatt her i over 30 år. Nå håper jeg på et landbasert oppdrettsanlegg i parken. Da kan vi oppnå enda mer på sirkulær økonomi.

Sterk, men usynlig

Vi er i enden av januar, og sola stanger fortsatt på baksiden av fjellene. Og enn så lenge ligger der tykke dyner av snø over fabrikktakene og produksjonshallene, der utenfor parksjefens kontorvinduer. Her inne i varmen har Leif Kristiansen takket ja til Lederprat med Ny Næring. For nå har virksomhetsområdet Glomfjord Industripark tegnet partner-kontrakt med profileringsbladet.

- Kan du begynne med å gi oss en 2019-status for parken, sånn på pluss og minus?

- Ja, for det første har vi en industripark med svært god infrastruktur. Det er investert tungt i utbygginger på vann, vei, avløp og kraftforsyning i mange år, og det ligger veldig godt til rette for nye virksomheter. To store og gode tomter nær den nye inngangsporten til parken er også klare for nybygging, sier Leif.

Han er parksjef for Yara, som igjen eier grunnen som all aktiviteten i næringsparken foregår på.

- Men, vi må alle innrømme at vi ikke har vært flinke nok til å gjøre parken synlig og attraktiv. Og attraktiv nok å etablere seg i, altså for miljøer utenfor Meløy-regionen, vedgår han.

Glomfjord Industripark-sjefen om:

  •  Sammenlikningen med Mo i Rana

  • 20 år med park-investeringer

  • Ønsket om mer synlighet, flere virksomheter

Ikke fornøyd

Gjennom seks år med omstilling har tiden og pengene blitt brukt i mange bransjer og i hele Meløy. Men ikke minst til jobben med å hjelpe Norwegian Crystals (NC), bedriften som er nest størst i industriparken og Meløy etter Yara, og forsøker å overleve i knallhard, internasjonal konkurranse.

- Så får vi virkelig håpe at NC lykkes. Og ToCircle virker godt etablert. Men, siden heller ikke datasenter-etableringen lyktes, kan vi ikke si oss fornøyd med at såpass mange lokaler og tomter står ledig. Og det er jo ikke fordi vi ikke er flinke til å samarbeide, vi har tvert imot hatt god dialog med kommunen, og en felles strategi for utvikling under omstillingen.

- Det er lett å få litt mindreverdighetskompleks overfor Mo Industripark, som har lyktes godt med å få oppmerksomhet de siste årene. Men vi er gode på mye, og selv om vi nok har en vei å gå, skal vi gjøre en bedre jobb i fortsettelsen på å løfte fram at vi er et attraktivt sted for etablering!

Flere = billigere

Om lag 1.000 ansatte i over 20 virksomheter. Dette var det hyggelige innholdet i Glomfjord Industripark da det fra 2009 gikk som varmest i produksjonen av mineralgjødsel og silisiumwafere. I dag har parken samlet litt i underkant av 500 sysselsatte i om lag 15 bemannede virksomheter.

- Miljøet stod nok sterkere og mer samlet i årene da vi etablerte det som industripark. I dag er den enkelte bedrift mer opptatt av sitt, og dette er fullt forståelig, også siden noen bedrifter har slitt med å få til lønnsomhet, fastslår Leif, som i snart 20 år har ledet parkdriften for Yara.

- Samtidig tjener absolutt alle på at vi får flere aktører. For da blir felleskostnadene lavere for den enkelte, og vi blir sterkere og enda mer attraktivt som miljø. Derfor skal vi nå gjøre en jobb for å blåse liv i parkforumet igjen, der lederne samles jevnlig, og kanskje få til noen tiltak på profileringssiden, forklarer han.

- Men, vi må alle innrømme at vi ikke har vært flinke nok til å gjøre parken synlig og attraktiv. Leif Kristiansen

Yara = fordel

- I andre næringsparker, som på Mo, Raufoss og i Porsgrunn, har man gjerne selvstendige parkselskaper som leverer infrastrukturer og jobber med utvikling. Er det en ulempe for Glomfjord Industripark at Yara eier og driver industriparken?

- Det kan nok være en ulempe at man ikke har et eget styre, egne strategier og økonomiske mål, og eget budsjett for markedsføring. Dessuten er Yara tydelig på at vi ikke skal investere i bygg med tanke på utleie – så dermed er mange av byggene ganske slitne, bygget for en annen tid.

- På den andre siden må vi stikke fingeren i jorda og se hvor vi er og tiden vi er i – det er vanskelig å se for seg at noen kunne komme inn og få til god og lønnsom drift av industriparken. Yara har også hjulpet mange gjennom årene som her hatt betalingsproblemer på grunn av vanskelige tider, og strukket oss lengre enn en utenforstående aktør nok ville gjort.

Lokalt er viktig

Han mener Yara også har lært fra for eksempel Porsgrunn, der man gikk fra å eie til å leie kritisk viktig infrastruktur som kaitilgang og el-kraft.

- I summen av ting mener jeg Glomfjord Industripark er best tjent med at Yara fortsetter å eie og drifte infrastrukturen. Husk at Yara selv er den desidert største forbrukeren av fellestjenester, og en gjødselfabrikk er avhengig av tipp-topp infrastruktur til enhver tid – dette tjener også bedriftene rundt oss på.

- Og skulle man hatt et annet eierskap, er jeg overbevist om at det måtte være en konstellasjon av lokale eiere, der for eksempel Meløy kommune er med. For man kommer ikke bort fra at eksterne eiere vil være aller mest opptatt av lønnsomhet, og fra dag 1, mener han.

Glomfjord Industripark (GIP)

I forbindelse med nedleggingen ammoniakkfabrikken i Glomfjord i 1993 tilrettela Norsk Hydro for nye virksomheter på sitt område. Selskapet Meløy Næringsutvikling AS ble stiftet i samarbeid med Meløy kommune. Fra 2002-03 ble Glomfjord Industripark formelt etablert, ikke som eget selskap, men som egen avdeling under Hydro - i dag Yara Glomfjord. GIP ledes av Leif Kristiansen, og åtte ansatte fordelt på tre avdelinger drifter infrastruktur som vei, vann, avløp, instrumentluft og el-kraft på oppdrag fra gjødselfabrikken og de andre virksomhetene i næringsklyngen i Haugvika og ved Glomfjorden. Siden år 2000 er det, inkludert REC's betydelige bidrag, investert 250-300 millioner kroner i utbygging og forbedring av infrastrukturen, og GIP har i dag tilgjengelig 100 megawatt elektrisk kraft og et godt og omfattende fordelingsnett på vann, avløp og strøm. GIP har også ansvar for en rekke bygg som ikke benyttes i produksjonen hos Yara Glomfjord, og ledige tomter for næringsetablering.

Leif Kristiansen (61)

Oppvokst i Glomfjord, og tok daværende gymnas på Ørnes før utdanning som sivilingeniør i elkraft ved NTNU i Trondheim. Fra 1981 til -84 jobbet han for Standard Telefon- og Kabelfabrikk i Oslo, før han takket ja til ledig stilling som prosjektingeniør hos daværende Norsk Hydro i heimbygda. De neste årene ledet Leif også arbeidet med prosjekter, og fra 1992 ingeniørstaben, og var sentral i satsingen på sjeldne jordarter, REO, midt på 1990-tallet. Fra 1998-99 fikk han ansvaret for driften av el-forsyningen, før opprettelsen av Glomfjord Industripark i 2002-03 - der ble Leif Yara's avdelingsleder, noe han fortsatt er. Han har gjennom årene også hatt en rekke styreverv, og er fortsatt styreleder i Meløy Næringsutvikling AS, og styremedlem i både Meløy Energi AS, Glomfjord Hydrogen AS og Meløy BedriftsService AS. På privaten har Leif barna Brede (f. 1998) og Vilde (f. -2001), og har søsknene Gunnar (f. -1950), Anita (f. -59) og Eva (f. -72). Hans foreldre er Magnor, som i dag er 92 år, og Edvarda, som gikk bort i 2014.