Det startet med - vel, at jeg hadde tyllet i meg ei hel storplate med Firkløver klokka 23.47 til en god film. Åh...den smaken...sjokoladen som smelter rundt de nøttebitene. Og det må være ei STOR plate Firkløver, for nøttebitene i de mindre platene er jo bare bittesmå smuler...

En klok sjel sa en gang at det er bare den første sjokoladebiten som smaker godt. Nåvel, jeg skjønner poenget, bit nummer to, tre og trettisju er mer på rutine, men de smaker ikke direkte vondt de heller...

Vel, nok om det. Det startet altså med den Firkløveren, pluss litt potetgull, og at jeg hadde kjøpt meg ei ny bukse som var så innmari fin! Den er fremdeles veldig fin, men jeg får den ikke på.

Og det handler ikke bare om å være lubben, det handler om blodbaner og "gjengrodde stier" rundt i kroppen. Min mann fikk blokka ut bodårer her for et par år siden, og han var opprømt over at han fikk ligge å SE på inngrepet på skjerm, uten narkose og sånt. DET er en situasjon jeg ikke kommer til å glede meg like mye over. Jeg vil helst ha narkose bare for en blodprøve, så noe blodåreinngrep som jeg selv skal bivåne er helt uinteressant!

Så dukket altså denne livsstilsappen opp, og jeg tenkte at jeg klarer ikke å motstå fristelser på egen hånd, så hvis jeg betaler en tusenlapp for å ha noen der ute som holder meg i ørene, ukentlig kommer med tips og råd, motiverer, og digitalt smekker meg over fingrene når jeg griper om sjokoladen, så kanskje jeg kan komme ut av de verste uvanene! Så plutselig var jeg i gang med livstilsendring, og startet første uke med noenlunde godt mot.

Men nei. Jeg hadde BETALT for å starte dagen med sur melk og frøblanding, så her var det bare å holde ut!

Et av tipsene var å starte spisinga med et glass kulturmelk for å ha fornuftige og hyggelige bakterier i tarmene. Har aldri tenkt på bakterier som vesener med andre egenskaper enn å bare være bakterie, men ok.

Jeg åpnet kjøleskapet, og både multesyltetøyet, gräddosten og HaPå'en skrek om oppmerksomheten min. Men jeg hadde overført penger til livstilskonseptet og tenkte "Nei så dæven", grep kulturmelka og lukket kjøleskapet omhyggelig. Da jeg hadde drukket tre slurker for det gjennom tankene mine at det er jo mange som går gjennom en sånn utblokking av blodårer og som sier at det er for ingenting å regne....

Men nei. Jeg hadde BETALT for å starte dagen med sur melk og frøblanding, så her var det bare å holde ut!

Alt blir en vane. Når man inntar noe over tid og blir vant til smaken, blir det bedre. Etter noen dagen så jeg frem til smaken av kål og bønner, og tenkte i mitt stille sinn at jeg har full forståelse for folk som blir hjernevaska. Jeg liker ikke å innrømme det, men alt dette betyr kanskje at jeg kan venne meg på hesligere ting som sild, sukat eller dyrelever....? Spiller ingen rolle, det står uansett ikke på min diettliste!

Men nå er det altså sitronvann, youghurt, selleristenger og cherrytomater til frokost og fisk flere ganger i uka. Og så KAN man kose seg av og til med en Pepsi Max og litt sjokolade, men MYE mindre enn før, selvfølgelig. Og når sulten gnager heller jeg i meg vann. Mye vann.

Så mye at det er like før kommunen kommer med sparevarsel, antar jeg.

Og jeg innrømmer noe motvillig at det tok veldig kort tid før jeg følte meg bedre, hadde litt mer energi og følte velvære. Og om jeg kommer meg inn i den nye buksa så er jo det bonus!

Så, nå en tid framover blir det ikke mye å tjene på meg for snacks-gigantene framover. Nidar og Maarud må foreløpig finne seg et mer stabilt marked et annet sted. Det er nemlig ikke plass til sjokolade og potetgull i en kjeft som er stappfull av gulrøtter og brokkoli.

Det jeg gruer meg mest til nå, er når vi skal stille klokka neste gang, og fasteperioden min blir 17 timer...