Boeles nord-lengsel

- Du vet, kona og jeg er ikke storby-mennesker, sier nederlenderen foran oss. Og ja, kjære leser, dét vil du også skjønne, etter å ha lest denne storyen.

Boele Ruurd Kuipers og kona Marian har funnet roen i Meløy, etter å ha bodd i Nord-Norge i lange perioder….eller drømt om å gjøre det. På Fykan jobber han siden 1. april i år for Statkraft innenfor det spennende fagfeltet geographical information systems, GIS. Foto: Edmund Ulsnæs
Annonsørinnhold produsert av Kulingen

Det var en gang på 1990-tallet, og det ennå unge paret drømte om Alaska, New Zealand, kanskje Island, der han og hun forresten giftet seg. Ønsket øde, heller enn å bli i sitt tettbefolkede hjemland Nederland. Boele og Marian fikk ett barn, og ett til. Utfartstrangen fortsatte, men for å ivareta både barna og deres besteforeldre, ble reisekompromisset Norge. Nord-Norge.

- Vi fikk hånd om en konsesjon for blåskjelloppdrett på Vengsøya, bare 60 fastboende, husker Boele Ruurd Kuipers (58) tilbake. Mestergrad i geographical information systems (GIS), og ulike jobber med dette, både i Nederland og andre land i Europa.  - Jeg likte egentlig jobben min, mye arbeid med computeren, men jeg likte ikke å være inne hele tiden. Så blåskjell og Vengsøya – helt perfekt, forklarer han.

Senja-Stavanger-Glomfjord

En drøy time med bil og ferge fra Tromsø, og med sin kompetanse, ble imidlertid Boele attraktiv for Norsk Polarinstitutt, og jobbet der mer og mer - fast fra 2004 – stadig vanskeligere å kombinere med blåskjell og kvalitetsliv.

Da barna skulle begynne på skolen, viste det seg at de ble eneste elever, og familien slo seg ned Vangsvik, sør på Senja. Fram til 2011, for da ble Stavanger neste stopp – en del nærmere Boele foreldre, som nå var blitt syke. Her fikk han selv jobb i Kartverket, sjødivisjonen.

- Men, i dag er foreldrene mine døde. Og, siden barna våre flyttet ut – nå studerer de i utlandet - begynte vi å se nordover igjen, det er her oppe vi ønsker å bo.

- Så, på en hurtigrutetur der vi først passerte Svartisen, og så seilte inn mot Ørnes, begynte vi plutselig å se etter hus på finn.no. Og nå, to år senere, har vi bodd ett år i Glomfjord og underveis solgt det gamle huset vårt!

Foto: Edmund Ulsnæs

Spennende, i Statkraft

Boele kunne fått jobb for Kartverket i Bodø, men oppdaget ledig GIS-stilling på Fykan i desember i fjor, og søkte og fikk. - Jeg var ikke engang klar over at Statkraft hadde slike funksjoner her.

- Men når reiser dere videre til Alaska, blunk, blunk? - Hehe – neida, dét var nok da vi var unge og ikke hadde barn! Nå er vi blitt veldig norske, vi liker dette samfunnet og har det bra her – vi er ikke by-mennesker, og Marian har jobb som sykepleier i Meløy kommune.

- Og Statkraft? - Fra før har jeg jobbet mye relatert til vindkraft offshore, og her får jeg fortsette med dette, pluss vannkraft, solenergi, men på en enda mer direkte måte. Statkraft har store ambisjoner om vekst og satsing på dette, i flere land, og dette gir også meg et veldig bredt spekter av oppgaver – det er en veldig spennende jobb!

Nå er vi blitt veldig norske, vi liker dette samfunnet og har det bra her – vi er ikke by-mennesker.

Boele Ruurd Kuipers