Per Arne Nilsen må gjøre jobben sin i et kjøkken, ups: bysse, der gulvet, ups: dørken - aldri er i ro eller på samme sted.
- Når vi vet uværet kommer, er vi raske til å rydde, ingenting bør stå løst! Vi pleier å si at vi har ingenting på utstilling om bord, smiler han som snart har 42 år bak seg med vær, uvær, landligge og storfiske bak seg.
Lite på dekk, men likevel i en særdeles viktig funksjon om bord i «Selvåg Senior»-båtene siden 1982. Kokken om bord.
- På det verste så husker jeg 22 døgn uten å være i havn – vi var både gjennom to stormer og plagdes med utstyr om bord – dette var med gammelbåten, den som ble byttet i 1999, forteller Per Arne.
Vet aldri hvor lenge
Kokken Per er altså blitt den eldste og mest erfarne av dem alle sammen. Det er i januar som kommer at han passerer 42 år om bord – som viktig del av mannskapet på Meløys aller største fiskebåter – dem som eies av Sørheim-rederiet på Halsa.
- Det som er sikkert, er at når man går og tror at et tokt skal bli kort og greit, så blir det fort veldig langt. For eksempel når vi er på kolmule, vest for Irland – da er det ei uke bare med kjøring. Og hvis det da blir dårlig vær, så vet man aldri hvor lenge man blir ute på havet. - Da er det greit med litt erfaring, når man skal gjøre innkjøpene som trenges til mannskapet. Og noe sånt som å få med nok toalettpapir – dét er faktisk ganske viktig, humrer han.
Alltid glad i havet
Konfirmanten fikk ikke lov av foreldrene til å søke seg til utenriksfart. Så, den 15-årige Per Arne begynte ut med et år handel og kontor i heimkommunen midt på 1970-tallet, før kokkeskole i Trondheim. - Jeg har alltid vært glad i havet og kjent på spenninga med fiske – jeg husker jeg stod i baugen når Gamlingen skulle ut for å dra garnene – dét var kjempegreier!
Ikke overraskende ble det derfor Kystvakten som førstegangstjeneste, før et år om bord i onkelens undervisnings- og forskningsbåt, før sommerjobb på et hurtigruteskip. Så var det på nyåret i 1982 at en tidligere klasseforstander gav ham gode skussmål……slik at da daværende skipper Odd Sørheim ringte, var det for å tilby den unge glomfjordingen jobb om bord. Og nå, over 40 år senere, er han begynt å planlegge sitt varige landligge.
Jeg har alltid vært glad i havet og kjent på spenninga med fiske – jeg husker jeg stod i baugen når Gamlingen skulle ut for å dra garnene – dét var kjempegreier!
Lønna og fritida
- Først har vi en del kvote igjen, her på gammelbåten, før den skal selges. Det er vel ettpar hundre tonn igjen i engelsk sone, og omtrent fire hundre tonn i norsk sone. Så, da står vi muligens lenge om bord, til the bitter end.
Etter dette er planen min å mønstre på nye Selvåg Senior, og så gå av med pensjon på slutten av neste år, forteller ham. - Etter 41 om bord, dét er lenge?! - Ja, det bare ble sånn! Etter hvert ble det slik at aktuelle jobber på land ikke var i nærheten, på lønnsvilkår. Men som en yngre kollega sa – det er ikke bare lønna man higer etter, men også fritiden.
Vi har jobbet om lag 150 dager i år, og neste år blir det kanskje ned mot 100. Så det er veldig bra, både med fritid og lønn, mener han. - Det sies at man må skyte en mann for å kapre en jobb om bord, og dét stemmer vel nesten, ler han.
Etter hvert ble det slik at aktuelle jobber på land ikke var i nærheten, på lønnsvilkår. Men som en yngre kollega sa – det er ikke bare lønna man higer etter, men også fritiden.
Hjelper også på dekk
Opp halv seks og god tid til forberedelse av frokost for mannskapet halv åtte. Dette er typisk start på dagen for kokken om bord. - Så er det middag halv to, før jeg tar meg en liten pause, kanskje en strekk på senga, før det skal lages kveldsmat, forteller Per Arne om den faste drillen sin.
- Men også litt ute på dekk? - Egentlig skal jeg ikke være ute på dekk, men hvis det er knapt med folk, og sånn som nå nettopp med fem kast på rappen, så tar jeg gjerne ringene. - ? - Ja, altså snurperingene, nederst på nota. Jeg henger dem opp etter hvert, så det blir lettere for dem som er i notbingen.
Ingenting er typisk
Du må nok ha gjort det, for å kuinn forstå. Men, også vi landkrabber kan skjønne at jobben om bord egentlig er typisk på ingen som helst måter. Med godt fiske er flere tusen tonn med årlig kvote fisket opp på noen harde, hektiske vintermåneder. God inntekt, masse fritid. Men været, ikke minst uværet, styrer alle planer og all framdrift.
Det eneste som alltid gjelder er at alt er i bevegelse, hele tiden. Og rederiet trenger folk som er omgjengelige, kan stå i en spesiell jobb tett-tett på resten av mannskapet. På havet, med gull og sølv og det som så verdifullt er. I slutten av september leverte for eksempel nye «Selvåg Senior» en last på 580 tonn i Egersund, til kilospris 20,40 kroner. Dét er nær 12 millioner kroner… - Det er veldig spennende med fiske, og når vi gjør et stort kast på makrell, ja, så er det artig - da koker det i hele lasta!
En tid for alt
Sier kokken som altså er godt kjent langs kysten, også på land. For når landligge, er det muligheter for å gjøre seg kjent, enten leveringshavna eller nødhavna er i Nederland, Danmark, Færøyene, Irland eller Island. Per Arne forteller om bad i varme kilder og steder han har besøkt.
- Men neste år…? - Ja, det er en tid for alt. Jeg kunne selvsagt stått i 4-5 år til, men det skal bli flott å gå på land, også. Jeg har forsøkt å legge meg opp litt penger, og er gjeldfri, så jeg tror jeg får det bra. - Og vil klare å fylle dagene? - Ja, ikke noe problem. Jeg liker å være med på dugnad i både grendeutvalget og alpinsenteret i Glomfjord. Og ellers er jeg på havet eller på fjellet og fisker, og liker å stå på all slags typer ski. Så, jeg får nok å styre med når den dagen kommer!